Måtte oppsøke hjelp etter vennens tragiske ulykke: – Det foregikk mye greier i topplokket

Da kompisen William Bostadløkken (20) ble lam for to måneder siden, måtte Birk Ruud oppsøke hjelp for å overvinne frykten.

Foto: ALEX PLAVEVSKI / EPA / NTB

– Jeg tenkte på ham på pallen, og jeg tenkte på alt og ingenting på en måte. Bare tok det inn. Og det er klart at jeg tenker på William stadig, sier Birk Ruud til VG etter at han tok OL-gull i slopestyle tirsdag.

William Bostadløkken skadet seg stygt på en trening i USA. Han ble omtalt som en av Norges aller mest lovende friskiutøvere. Han var en del av rekruttlandslaget, og han var tatt ut til verdenscupåpningen i slopestyle i desember.

20-åringen pådro seg flere bruddskader, inkludert en fullstendig ryggmargsskade som førte til lammelse fra midten av ryggen og ned.

William Bostadløkken på Ullevaal sykehus sammen med kjæresten Valentina. Foto: Privat

– Han er jo en god kompis først og fremst og en viktig del av oss i friskimiljøet. Friskimiljøet er ikke så stort – vi er på en måte venner på kryss og tvers over hele verden, og både snakker godt om hverandre og er glad i hverandre. Så det preget oss alle. Med tanke på det, måtte jeg rett og slett få ryddet litt i mitt eget hode, fordi jeg fikk mye frykt for å skade meg selv. Jeg vet ikke, det foregikk mye greier i topplokket, rett og slett, forteller Ruud.

Birk Ruuds mamma anbefalte ham til å oppsøke hjelp til å få snakke ut om tankene som kvernet i hodet.

Det rådet fulgte han.

– Han hadde et sånt herlig syn på livet. Han fikk meg til å forklare at jeg ikke er tankene mine. For tanker er jo et hjelpemiddel vi har, vi tenker jo hele tiden. En tanke er kjempefin, men vi må være bevisst på at de negative eller positive tankene er en mekanisme vi mennesker har, og at man kan ta kontroll over dem.

– Det har jeg på en måte klart å få til, og det har gjort meg mye friere. Så om jeg får ubehagelige tanker, eller positive tanker, eller hva enn, så har jeg litt mulighet til å gi slipp på dem eller holde ved dem. Og det gjør at jeg er tryggere i meg selv.

Birk Ruud måtte ty til tårene på toppen av pallen. Foto: VEGARD GRØTT / Bildbyrån

– Var det en psykolog du snakket med?

– Han var ikke psykolog, eller coach, eller noen ting. Jeg vet egentlig ikke hva han ville kalt seg selv. Men mamma sa: «Ja, du kan si han er litt alternativ.» Ja, alternativ – det høres fint ut. Det prøver jeg.

Etter det skjebnesvangre fallet i desember har Bostadløkken fortsatt en drøm om å stå på ski igjen.

– Dette er den tøffeste utfordringen jeg noen gang har stått overfor. Jeg nekter å gi opp. Jeg vil alltid kjempe, uttalte han i desember.

Ruud hyller kompisen for sitt sterke pågangsmot.

– William – han er en champion. Han har virkelig et skikkelig sterkt pågangsmot. Det er egentlig ingen annen enn han selv som vet hvordan det har vært å oppleve det han har opplevd. Men det han utstråler, er bare helt fantastisk. Jeg blir veldig glad av å se at han er i godt mot og er en skikkelig fighter. Det er veldig inspirerende.