2 weeks ago
20
Mattias Neteland (23) fra Kongsberg føler seg ofte stresset.
Han er usikker på hvem han er. Hvem han vil være. Hva han vil med livet.
På fem år har han droppet ut av fire forskjellige studieløp.
– I dag har man så mange muligheter, og det er så mye interessant, at jeg sliter med å finne ut hva jeg har lyst til å gjøre, sier Neteland.
En eksistensiell krise
På biblioteket ved Universitetet i Kongsberg står Neteland og gransker bøkene i hyllen fremfor seg.
– Her er den! roper han plutselig.
Han har fått øye på en pensumbok fra et studie han har droppet ut av.
– Rett etter videregående begynte jeg på optometri, men jeg fant relativt fort ut at det ikke var noe for meg, sier han.
Nå jobber han deltid som arbeidsleder i ASVO-Kongsberg, en bedrift som tilrettelegger for folk som vil ut i arbeidslivet.
Samtidig tar han opp realfag for å søke seg inn på dataingeniørstudier.
Men han er fortsatt usikker på om det er dette han egentlig vil.
– Jeg aner ikke hva jeg vil jobbe med, og jeg føler det valget jeg tar kommer til å prege meg for alltid.
– Hvordan vil du beskrive den følelsen?
– Det er stressende, det er skummelt og det er noe man ikke er forberedt på, forteller Neteland.
Han er ikke alene.
Det nærmer seg søknadsfrist for å søke høyere utdanning 15. april, og mange tenker mye på de store valgene i livet i disse dager.
Flere har begynt å kalle det en kvartlivskrise. Kort sagt handler det om å føle seg litt «lost» i livet, særlig i 20-årene.
Neteland tror mye av tvilen handler om utfordringen med å balansere egne forventninger mot virkeligheten.
– Man skaper seg et bilde av hvordan man tror en jobb skal være.
– I tillegg ser man stadig innhold fra folk på sosiale medier som har oppnådd ting, valgt riktig og fått det til. Så sitter du der og føler at du ikke har klart noen ting.
Ikke alene
Sidetmedord, skrivetjenesten til Mental Helse, forteller at mange unge voksne i alderen 18 til 25 år tar kontakt om disse utfordringene.
Og at presset blir større når søknadsfristene nærmer seg.
– Temaer som usikkerhet om fremtiden, samfunnspress og følelsen av å ikke strekke til går igjen, og vi merker ofte en økning i slike henvendelser når store livsvalg skal tas, sier Kenneth Pedersen, leder av Sidetmedord.
Psykolog Viktoria Sollid er enig, og kan fortelle at dette handler om flere ting.
– I 20-årene har man ikke helt funnet seg til rette i seg selv eller i egen tilværelse. Valg kan derfor føles krevende og skummelt, sier Sollid.
Hun tror at mange i dag opplever en slags eksistensiell krise tidligere enn før.
Press fra samfunnet
– Samfunnet har blitt mer individualisert og prestasjonsorientert, som gjør at mange unge føler et sterkt press om å ta de riktige valgene tidlig, sier psykologen.
Hun sikter spesielt til sosiale medier som gjør det lettere å sammenligne egen suksess med andres.
– Men disse plattformene viser ikke en normal åtte til fire hverdag. Da kan det være lett å stille urealistisk høye krav til seg selv.
– I tillegg opplever mange at valgene de tar kommer til å definere fremtiden deres for alltid, og at det er umulig å snu, legger hun til.
Ifølge psykologen kan det hjelpe å være åpen med de rundt seg, og normalisere at det er vanlig å føle på stress rundt det å finne sin vei i livet.
– Kan føles overveldende
Heidi Hansen, karriererådgiver ved Karrierehuset, peker også på at de mange valgmulighetene vi har i dag kan føre til en slags beslutningsvegring.
– Man står overfor veldig mange valg, og har kanskje ikke mye erfaring å basere de valgene på.
– Da blir det også vanskelig å velge bort gode alternativer, forteller karriererådgiveren.
Bare på Samordna opptak er det presentert nesten 1400 studieretninger på 27 forskjellige høyskoler og universiteter.
Karriererådgiveren har likevel flere råd til folk som skal stake ut kursen.
– Det er viktig å huske på at dette valget ikke definerer deg for resten av livet, og at man alltid kan snu.
– Og så er det viktig å stole på seg selv og stille seg spørsmålene; «Hva er jeg god på?», «Hva trives jeg med?», «Hva gir mening for meg?» sier Hansen.
Hun mener det kan være lurt å snakke med folk i bransjen, eller andre med erfaring.
I tillegg til å lese seg opp på læringsutbyttebeskrivelsene for studier man er nysgjerrige på, eller besøke en studieveileder.
Hva nå?
Mattias Neteland vurderer å søke seg inn på dataingeniørstudier før søknadsfristen går ut.
Men han er fortsatt litt usikker på om dette egentlig føles riktig for ham.
– Jeg skulle ønske jeg kunne svare ja på at det føles riktig, det jeg har valgt nå, men det gjør ikke det.
Han sier det med et smil, og angrer ikke på å ha endret kurs noen ganger.
Til andre som står overfor lignende utfordringer, har han et klart råd:
– Hvis det føles rett her og nå, bare prøv. Kanskje taper du et år eller to, men i det store og hele så skal man jobbe veldig lenge. Da er det verdt å bruke et par ekstra år på å finne ut av det, sier han.
English (US)