McDonald's er ikke det dummeste valget i et godt trafikkert veikryss

Snart kan beboere på Carl Berner i Oslo kjøpe McDonalds-burgere. Foto: Plan- og bygningsetaten / Linje Arkitektur

Hvorfor er det akkurat McDonald's som vekker harme?

Det er noe nesten rituelt over debatten hver gang en ny McDonald's åpner. Som om vi ikke diskuterer en restaurant, men et verdimessig jordskjelv. Carl Berner-krysset er bare siste scene i et stykke som har gått i flere tiår.

Kommentator Joacim Lund har rett i én ting. Sammenligningen mellom McDonald's og Maaemo er kun et retorisk poeng, og man trenger hverken være professor eller aviskommentator for å skjønne akkurat det.

Hovedpoenget til professor Runar Døving derimot, er jo at det mest reelle alternativet til McDonald's fort hadde vært en annen kjede, som antageligvis ikke hadde vekket Facebook-krigernes harme. Hvor var nabolagsrepresentantene da Fly Chicken åpnet for noen år siden? Backstube? 7-Eleven?

Hvorfor er det akkurat McDonald's som vekker harme?

Mange år med avsky

Hatet mot McDonald's er nesten like gammelt som kjeden selv. Det er kulturelt innlært over flere generasjoner, for eksempel gjennom dokumentarsensasjonen «Super Size Me», som jeg sikkert ikke er alene om å ha sett som en del av undervisningen på norsk skole.

Premisset var enkelt: Morgan Spurlock levde på McDonald's-mat i 30 dager og dokumenterte helsemessig forfall. Senere innrømmet han betydelig alkoholinntak under innspillingen, slik at eksperimentets resultater ble metodisk svekket, mildt sagt.

Senere har professorer ved universiteter forelest meg om McDonaldsifisering, om hvordan hurtigkjedenes logikk har inntatt samfunnet med sin effektivitet og standardisering (grusomt!). En foreleser var oppriktig indignert. Han fikk ideen om at man må rydde etter seg selv, som et sivilisatorisk sammenbrudd og selve symbolet på amerikansk kapitalistisk forfall.

Det interessante paradokset er at McDonald's, nettopp fordi selskapet har levd under et ekstremt offentlig argusblikk i flere tiår, ofte holdes til en standard mange konkurrenter slipper unna med å ignorere.

Mange krav

Mye er imagebygging, men McDonald's har også vært helt nødt til å samarbeide tett med norske bønder for å skape et troverdig inntrykk av en hurtigmatkjede som løfter norskprodusert mat.

Ernæringsmerking, hygiene, karriereprogrammer for unge arbeidstagere – at McDonald's har høye krav til seg selv på alle disse punktene, er et resultat av at vi har en kultur for å følge ekstra nøye med på «De gylne buene».

Personlig blir jeg flau når representanter for mitt nabolag dagdrømmer om et lite bibliotek eller en minikino i det gamle, forslitte bingolokalet. Argumentene mot «Maccer'n» holder heller ikke vann.

Kaffekopper?

Hvis man er redd for bråk, er det dessverre allerede etablert et nesten 3000 kvadratmeter stort utested 100 meter unna, og er man bekymret for søppel, kan man like gjerne klage over pappkopper fra Kaffebrenneriet like ved. Når Døving påpeker fordommer og symbolpolitikk, har han helt rett.

Vi trenger faktisk ikke sammenligne med hverken Maaemo eller hjemmelaget dampet skrei, vi kan sammenligne med andre hurtigmatkjeder og hva som faktisk er realistisk å drive med overskudd i et godt trafikkert veikryss. Da er ikke McDonald's det dummeste valget.