Saken oppsummert
- Mdg ønsker å øke strafferammen for dyremishandling fra tre til seks år.
- Une Bastholm mener dagens lovverk er utdatert og gir dyr for lite rettsvern.
- Økokrim er positive til forslaget, men påpeker at fradrag ofte reduserer straffen.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
– I dag er det veldig lave straffer for kriminalitet mot dyr, uansett om det er mishandling eller vanskjøtsel. Det er rett og slett utdatert, sier Une Bastholm i MDG.
De ønske nå å endre strafferammene. De vil heve straffegrensen fra tre år til seks år.
Vanskjøtsel
Vanskjøtsel er for eksempel å ikke gi dyret tilstrekkelig med vann, mat og stell, som til slutt fører til sykdom og lidelse for dyret.
– Vi føler at dagens respekt til dyrene etter loven er utdatert.
Bastholm trekker frem loven for miljøkriminalitet. Straffegrensen der er strengere. Dette betyr at et vilt dyr i skog og mark har et sterkere rettsvern enn kjæledyr og husdyr.
– Strafferammen er altfor lav
Siri Martinsen er veterinær og leder for NOAH for dyrs rettigheter. Hun mener at forslaget til MDG var på tide.
– Dagens strafferamme for vold og vanskjøtsel mot dyr er altfor lav, sier hun.
I dagens lovverk har skadeverk på gjenstander høyere strafferamme enn dyremishandling har. Dette er Martinsen rystet av.
– Jeg mener at dyremishandling bør ha minst samme strafferamme som hærverk.
– Å øke denne straffegrensen sender et signal til påtalemyndighetene om at slike saker skal prioriteres.
Aldri brukt maksstraff
Dagens høyeste straff er tre år i fengsel, men denne grensen er ikke nådd enda sier Martinsen.
Økokrim sier at denne påstanden ikke er helt presis.
– I Haugaland og Sunnhordland tingretts var det en dom om seksuelle overgrep mot flere hunder i over ti år. Der la de tre års straff som grunnlag, sier politiadvokat, Tone Strømsnes Olsen.
De var enig med aktor om at saken isolert sett kvalifiserte seg til maksstraff, men tiltalte fikk en 20–25 prosent tilståelsesrabatt.
Straffen endte dermed på to år og seks måneder.
– Når rettspraksis presser mot taket i de groveste sakene, men gis fradrag, fører til den endelige dommen blir lavere enn tre år, forteller Olsen.
Økokrim støtter strengere straff
Olsen forklarer at den øvre grensen blir brukt, men fradrag drar den ned.
– Dette illustrerer det samme problemet vi påpeker med, sier hun.
Økokrim ønsker også et høyere tak på maksstraffen slik domstolene får større handlingsrom.
Terskelen er for høy
Une Bastholm mener at lovbrudd som hadde fått flere til å vrenge seg, blir ansett som alminnelige lovbrudd.
Et eksempel hun trekker frem er saken om mannen på Vestlandet som drev massive hundeovergrep og fikk straff på 16 måneder.
– Jeg tror terskelen for å anse lovbruddene som grove vil fortsatt være høy, men en økt maksgrense vil gi påtalemyndighetene større spillerom om hva straff som passer.
Tatt opp til diskusjonen
Forslaget har tidligere vært opp til diskusjon, rett før jul.
12. desember ble det lagt frem forslag om endring i strafferammene, under diskusjonen rundt endring av lovverket om seksuelle overgrep mot dyr.
Innspillet gikk ut på å heve strafferammen i dyrevelferdsloven. Dette var for å gi tilgang til etterforskningsmetoder som kan bidra til at flere alvorlige regelbrudd avdekkes og straffeforfølges.
Landbruks- og matdepartementets vurdering da var å se på spørsmålet i en større sammenheng.
«Eventuelle alternativer og konsekvenser ved en slik endring er ikke utredet eller vurdert, og spørsmålet har heller ikke vært gjenstand for offentlig høring. Departementet mener derfor det verken er hensiktsmessig eller tilrådelig å gjøre endringer i strafferammen.»
Dette var departementets svar til forslaget da og dyrevelferdsloven § 37, ble ikke endret.
Dyrevelferdsloven § 37
Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven eller vedtak gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelse.
Grov overtredelse straffes med fengsel inntil 3 år. Ved vurdering av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger, og graden av utvist skyld.
Potensielt sammarbeid
– Frp har allerede vært positive til forslaget tidligere, så dette er noe vi håper på flertall for, meddeler Bastholm.
Frp har ikke en kommentar om samarbeid i skrivende stund.
Videre sier MDG-politikeren at om alt går knirkefritt tror hun det nye regelverket blir gjeldene fra 1. januar 2027.
TV 2 har gitt Landbruks- og matdepartementet muligheten for tilsvar.





English (US)