Med populist-brillene på

KOMMENTAR: Å avvise diskusjoner om en stabil skattepolitikk er et triks for å kapre velgere.

Finansminister Jens Stoltenberg prøvde forrige uke å få de andre partiene med på å sette ned en skattekommisjon. Det gikk sånn passe. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

«En av de fineste tradisjonene i norsk politikk er at vi kommer sammen om brede forlik på tvers av de politiske skillelinjene i viktige saker. I skattepolitikken har det vært et selvstendig mål å få til bred enighet som gir stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet over tid».

Finansminister Jens Stoltenberg prøvde i forrige uke å få med de andre partiene på Stortinget på å sette ned en skattekommisjon, som skulle se om det var mulig å få til en bred enighet om noen elementer i skattepolitikken. Stoltenbergs begrunnelse var at dette skyldes uro i verden, men også det politiske landskapet i Norge, der vi har ikke-stabile politiske flertall.

Forslaget om en kommisjon ble raskt skutt ned av Frp, som mente finansministeren bare var ute etter å parkere en debatt om skatt før valget. Og så ble det skutt ned av Høyre.

Men sitatet over tilhører ikke Stoltenberg. Det tilhører Tina Bru, nestleder i Høyre, som i august i fjor skrev et innlegg i E24 med tittelen «Skattesystemet må stå seg over tid». Da kritiserte hun Støre-regjeringen for å «behandle skattesystemet som et samlebånd», for å være uforutsigbare og for å gjøre store endringer i skattesystemet «ved å shoppe skiftende og små flertall i Stortinget».

Ap etter skilsmissen

Høyre og Bru var i utgangspunktet positive til å se på Stoltenbergs utkast til mandat, men snudde etter at Frp ikke ville være med på diskusjonene. Bru sa på fredag i NRKs Dagsnytt 18 at hun da mente at Stoltenbergs forsøk fremsto «mer og mer som et triks for å skyve vekk hele skattedebatten i valgkampen».

Bru har rett i at det er denne regjeringen som har stått for den ustabile skattepolitikken, spesielt for næringslivet, de siste tre årene. Og hun har rett i at Støre-regjeringen ikke bare skulle ha lagt Skatteutvalgets rapport, som ble ledet av økonomiprofessor Ragnar Torvik, rett i skuffen i 2022.

Men Stoltenberg har også rett når han sier at Torvik-rapporten anbefalte å skape et bredt forlik i skattepolitikken, og at det er det de prøver på nå.

Vi må huske på at det den gang rapporten ble lagt i skuffen satt Sp i regjering, og de hadde finansministeren. Historisk har brede forlik stort sett inkludert Ap og Høyre. Mens Sp ofte har stått utenfor.

Og vi skal huske på at en ren Ap-regjering kan endre eller vil endre politikken sin. Da Jonas Gahr Støre talte etter skilsmissen fra Sp sa han at den nye Ap-regjeringen ville ha en åpen holdning til alle partier på Stortinget.

«Vi vil arbeide for flere brede forlik i viktige saker», sa han. Så Stoltenbergs initiativ burde ikke ha kommet som en overraskelse.

Brede forlik

Per-Kristian Foss, tidligere finansminister for Høyre og tidligere Riksrevisor, skrev i en kronikk i Minerva i 2023 at brede politiske forlik i viktige saker i mange år har preget norsk politikk, og at det har vært med å gi stabilitet og forutsigbarhet.

«Konsensuspolitikk er ikke alltid like spennende, men fordelen er at den virker og den varer. Etter min oppfatning begrenser den ikke unødig partipolitikkens spillerom. Eksempelvis kan man i stor grad være enig om skattesystem, men være uenig om skattesatser», skrev han.

Han nevnte som eksempel på brede forlik pensjonsreformen, petroleumsskatt og sikkerhetspolitikk. Etter 2023 har det i tillegg blitt enighet i Stortinget om støtte til Ukraina og om langtidsplanen for Forsvaret.

«Skattepolitikk har vært et gjennomgangstema i mange norske valgkamper. Men det gjelder sjelden skattesystemet. Uenigheten har konsentrert seg om enkelte skatter som for eksempel formuesskatten», skrev Foss.

Han mente også, i likhet med Bru, at Støre-regjeringens skattepolitikk og den uforutsigbarhet som er skapt av denne, er unntaket i norsk politikk: «Regelen har vært grundige utredninger, høringer og medfølgende offentlig debatt og deretter forslag i statsbudsjett».

Populist-briller

Nettopp derfor bør det jo være lov for en regjering, som nå er kvitt Sp som partner, å skifte mening. Og for en ny finansminister å komme med ny finanspolitikk.

De som ikke hadde populist-brillene på fredag og hørte etter hva som faktisk ble sagt, kunne høre at denne foreslåtte kommisjonen skulle settes ned med et mandat alle partiene kunne bli enige om, etter valget. Kommisjonens sammensetning skulle partiene samlet også bli enige om.

Kommisjonen skulle gi råd, og så skulle partiene gi sine innspill.

«Vi avlyser ikke skattedebatten. Fortsatt kommer vi til å diskutere skatt i Norge», sa Stoltenberg.

Økonomiprofessor Torvik sa til NRK at dersom vi ikke får til et forlik om skatt, er det stor fare for at vi kan få store endringer i skattepolitikken hvert fjerde år. Avhengig av hvem som vinner valget.

«Vi trenger stabilitet i skattepolitikken og da må politikerne prøve å bli enige, i alle fall om noen bærebjelker», sa han.

Fastlåst

Det kan virke som at både Høyre og Ap av prinsipp går mot det de egentlig er for når de er i opposisjon, bare for å tiltrekke seg velgere. Det virker som de har låst seg fast, i stedet for å sørge for et bedre system.

Både venstresiden og høyresiden har tidligere sørget for brede forlik på viktige områder. Det er ikke sånn at vi bør ha brede forlik i alle mulige saker, men akkurat i skattepolitikken kan det være med på å sikre forutsigbarheten for både lønnsmottakere, gründere og bedriftseiere.

Hvis politikerne ikke engang vil prøve å få til noe, risikerer vi at skattepolitikken forblir like uforutsigbar framover som den har vært de siste årene, der skattedebatten blir mer polarisert.

Og det er akkurat det Høyre og Frp har kritisert.