Medietilsynet: Roblox er like problematisk som sosiale medier for barn

Mobilen er i bruk for nærmere 9 av 10 norske barn på ni og ti år. En ny rapport viser at de digitale tjenestene som brukes, kan gi et bruksmønster som ligner på avhengighet.

Medietilsynet står bak rapporten «Fanget i Feeden». Funn som er gjort i flere undersøkelser, viser at det ikke bare er rene sosiale medier som kan få skadelige virkninger.

Youtube, Snapchat, Roblox og Tiktok er de mest brukte tjenestene blant barn og unge. Ifølge Medietilsynet går bruk av sosiale medier tydelig tilbake, mens Roblox øker.

– Reguleringen av digitale tjenester bør ta utgangspunkt i om funksjoner og design kan få skadelige virkninger for barn og unge, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Tilsynet har funnet at de digitale tjenestene påvirkes mye av hvordan tjenestene er utformet, og hvilke funksjoner de tilbyr. Medietilsynet ser at særlig tjenestene som har pågående og fastholdende design, kan bidra til at ungdommene utvikler bruksmønstre som ligner på avhengighet.

Det er mange eksempler på slike mekanismer: Det kan være endeløse strømmer av videoer uten stopp-punkter, tidsavgrensede events, belønningsmekanismer og rangeringer.

Blant ni- og tiåringer har 87 prosent egen mobil i disse dager. Dette er en nedgang fra 93 prosent i 2024. Ungdommer sier at foreldre forsøker å holde igjen, men samtidig er det god tilgang til nettbrett og PC på skolen.

De yngste bruker Roblox og Youtube. Disse defineres som henholdsvis en spillplattform og en videodelingstjeneste, men har likevel funksjoner som også gjør at de fungerer som sosiale medier.

– Mange er oppmerksomme på de skadelige funksjoner i sosiale medier som Tiktok og Snapchat. Men færre er bevisste på at tilsvarende funksjoner også finnes i de digitale tjenestene som er populære blant barn og unge. Disse tjenestene er ikke nødvendigvis noe tryggere for de yngste. Dette er et godt eksempel på hvorfor reguleringen må ta utgangspunkt i funksjoner og design, sier Velsand.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) sier at dagens ungdom har vært en testgenerasjon, men at vi nå vet mer.

– Vi jobber for en absolutt aldersgrense for sosiale medier, og det å lage en god definisjon for sosiale medier en del av lovarbeidet, sier hun til NTB.

51 prosent av barn mellom ni og ti år og 74 prosent av barn mellom elleve og tolv år bruker sosiale medier. Dette skjer til tross for at aldersgrensen er 13 år. Det har vært en redusert bruk siden 2024. Da brukte henholdsvis 57 prosent og 82 prosent sosiale medier. Likevel ser man at alle er i sosiale medier fra de er 13 og 14 år.

Ungdommer bruker Tiktok og Snapchat hele døgnet. En gruppe 13-16-åringer delte som en del av rapporten til Medietilsynet, aktiviteten de hadde på Snapchat og Tiktok.

Her ser man at bruken av Tiktok topper seg tidlig på morgenen og på ettermiddagen. Snapchat har høy bruk om ettermiddagen og sent på kvelden. Ungdommer som er intervjuet, beskriver at de sjekker appene om kvelden og at bruken går utover søvnen.

Tiktok brukes typisk 15 til 20 ganger i løpet av dagen, og så har man små pauser på mellom åtte og tolv minutter. De ser typisk mellom 200 og 400 videoer på aktive dager. Flere av ungdommene forteller at bruken skjer i pauser og i overganger. De sier også at den hyppige bruken gjør at de føler seg avhengig.

Medietilsynet beskriver at samtalene med ungdommene om bruk av sosiale medier tyder på at dette med aggressiv design, korte videoer, endeløs scrolling, synlighet, varslinger og streaks (at man får poeng), fører til overdreven bruk.

Rapporten Fanget i Feeden fra Medietilsynet er basert på tre forskjellige undersøkelser. Det omfatter en undersøkelse på 1750 personer på mellom 9 og 18 år, en gruppe har delt sin aktivitetsdata og det er gjort dybdeintervjuer.