Melkøya: Varslene som forsvinner

3 hours ago 1

VG kan avsløre at minst 14 rapporter om uønskede hendelser på Equinors Melkøya-anlegg har forsvunnet eller blitt stoppet på vei til Equinor.
Arbeidere rapporterte blant annet om farlig arbeid og gasseksponering uten at rapportene nådde Equinor.
Equinor innrømmer at rapporteringssystemet i noen tilfeller har sviktet.
En fagforeningsleder påpeker at innleide, utenlandske arbeidere ofte frykter represalier for å si i fra.

Melkøya i vår: En arbeider jobber høyt oppe i et halvferdig bygg.

Han faller, men lander i samme etasje som han jobber i – forslått, men likevel heldig.

Det blir skrevet en rapport om hendelsen. Men rapporten når aldri Equinors systemer. Et sted på veien fra byggefirmaet og opp til Equinor blir rapporten borte.

Hva var det som skjedde?

Hva enn det var: Det var ikke første gang.

VG har over flere måneder undersøkt hvorvidt episoden beskrevet over er et enkelttilfelle, eller et systematisk problem.

På Melkøya-anlegget alene har VG kunnet dokumentere 14 tilfeller av rapporter som er blitt stoppet eller forsvunnet på veien opp til Equinor.

Arbeidere VG har intervjuet, forteller også om ytterligere tilfeller.

Disse tilfellene lar seg ikke dokumentere, fordi arbeiderne ikke lenger har kopier, eller de opprinnelige meldingene de forteller at de skrev.

En håndskrevet melding om farlig arbeid i høyden.

Equinor er presentert for alle 14 rapportene. En talsperson for selskapet sier de ikke ønsker å kommentere enkeltsaker.

Men hun legger til at noen av rapportene beskriver ting som ikke er alvorlig nok til at det var nødvendig å sende rapporten opp til Equinor.

VG fortalte i sommer om hvordan arbeidere på Melkøya var blitt utsatt for en mystisk gass.

Equinor mener nå de vet hvor gassen kom fra, men de vet fortsatt ikke nøyaktig hva den inneholdt.

Blant gassene arbeiderne kan ha blitt utsatt for, er den kreftfremkallende gassen benzen.

VG har fått tilgang til rapporter om ytterligere gasshendelser, som ikke har nådd Equinors rapporteringssystem.

6. desember i fjor ble det levert inn tre håndskrevne rapporter fra arbeidere på Melkøya som fortalte om eksponering for gass. En av dem skriver:

Også dagen etterpå kjente en gruppe arbeidere en sterk råtten lukt.

Flere arbeidere følte seg uvel og kastet opp i etterkant av lukten.

«Ingen ble utsatt for gasseksponering», har Equinor tidligere sagt til VG om hva som skjedde den dagen.

Første gang VG konfronterte Equinor med at arbeidere skulle ha blitt utsatt for gass disse dagene, svarte selskapet at de ikke hadde noen rapporter om gasseksponeringen i denne perioden.
Nå erkjenner Equinor at det faktisk skjedde, men at hverken hendelsene 6. eller 7. desember er å finne i deres rapporteringssystemer.

– Enten så forsvinner du, varselet eller begge deler, sier forbundsleder Raymond Midtgård (49) i fagforeningen Safe.

Han snakker om situasjonen til arbeiderne nederst på rangstigen på olje- og gassanleggene i Norge: innleide utlendinger.

De har ofte kontrakter som gjør at de raskt byttes ut.

Equinor har ikke ønsket å kommentere Midtgårds uttalelse direkte, men sier alle arbeidere skal kunne si ifra «uten å være redd for represalier».

Og alle rapporter om uønskede hendelser skal inn i Equinors systemer, med noen få unntak.

Equinor sier de har et rapporteringssystem som handler om å lære og forhindre ulykker, ikke å rette pekefingre og fordele skyld.

På arbeidsplassen til de fleste av oss er helse, miljø og sikkerhet (HMS) søvndyssende kjedelig. HMS-faget er fylt med akademiske og vanskelige ord.

Men på et olje- og gassanlegg kan det kokes ned til noe veldig enkelt:

Det handler om å unngå at folk blir skadet og dør.

Så nylig som september i år ble en ung, svensk arbeider klemt til døde mellom to enorme varmevekslere på Equinors raffineri på Mongstad.

Tanken bak dagens HMS-arbeid er at hvis også de mindre alvorlige tingene blir rapportert, forhindres mer alvorlige ulykker.

Eksperter og forskere forklarer logikken slik for VG:

1000 ganger hvor sikkerhetsrutinen ikke følges, blir til 100 nestenulykker; 100 nestenulykker blir til 10 ulykker; 10 ulykker blir til ett dødsfall.

Fabrikksjef Rasmus Finnerup Wille (52) på Melkøya sa tidligere i år til VG:

– Vi er egentlig veldig glade når folk rapporterer.

En mellomleder på Melkøya ble ikke glad.

Arbeiderne hans hadde sendt et omfattende varsel, som blant annet tok opp farlige arbeidsforhold.

– Jeg er forbannet fordi det virker som om våre egne arbeidere går bak ryggen vår og dolker oss rett i ryggen, og prøver å fucke opp noe her, sa han på et allmøte i fjor høst.

Til svar fikk arbeiderne beskjed om at ting fremover kom til å bli strengere:

– På skiftplanen er det ikke noen kaffepauser i det hele tatt. Dere kan få kaffepause fra ni til kvart over ni, men vi må ikke betale for det, sier mellomlederen.

Hør et opptak fra møtet:

Mellomlederen og arbeiderne jobbet for anleggsfirmaet Consto, som gjør arbeid for Equinor på Melkøya.

Beskjeden til arbeiderne var å holde ting internt, borte fra Equinor.

– Hvis du føler trangen til å klage eller skrive noe igjen, ikke skriv en mail. Og kom direkte til Consto, ikke gå til [...] Equinor. For vet dere hvor dritten ender opp? Den kommer rett tilbake til oss, sier mellomlederen på opptaket.

Equinors direktør for landanleggene, Christina Dreetz (58), har kalt det som kommer frem i lydopptaket for «helt uakseptabelt». Også Constos ledelse har tatt avstand fra uttalelsene.

Det første som ble påstått i det omfattende varselet fra arbeiderne, var at det foregikk farlig arbeid i høyden.

«De fleste har ikke kurs for sikkerhetsseler», står det.

Det foregår også arbeid i høyden uten riktig sikkerhetsutstyr, ifølge varselet.

Varselet ble sendt på e-post til Equinor. Men det kom aldri inn i Equinors rapporteringssystem. Og påstandene om farlig arbeid i høyden ble ikke fulgt opp på en ordentlig måte.

Er dette en rekke enkelttilfeller, eller har Equinor et systematisk problem med varsler som ikke når frem på Melkøya?

Equinor har ikke svart direkte på spørsmålet.

– Alle har en rett og plikt til å melde fra dersom de ser noe som ikke er som det skal være, sier talsperson Ellen Maria Skjelsbæk (41) i Equinor.

Ellen Maria Skjelsbæk

Talsperson for Equinor

Systemet har vært sånn at selskapene som jobber på Melkøya, skal levere lister over hendelser til Aibel, som er selskapet som står for mye av driften og vedlikeholdet på Melkøya.

Aibel skal så rapportere videre inn i Equinors system.

Flere av rapportene VG har undersøkt, har beveget seg videre fra underleverandører, før de har stoppet hos Aibel.

Aibel har ikke sendt dem videre opp til Equinor.

To granskingsrapporter fra Equinor påpeker det samme:

«Denne systematikken synes ikke å ha fungert i alle hendelsene», står det i den ene rapporten.
«[Aibel] skulle så registrere hendelsene i Equinor[s system]. Denne systematikken synes ikke å ha fungert», står det i andre rapporten.

En talsperson for Aibel sier deres rutine til nå har vært å legge saker inn i systemet når «Equinor kan hente ut læring».

Selskapet sier de nå vurderer om det er behov for endringer i prosedyrene sine.

Men også i leddene under Aibel er det rapporter som stopper opp.

I desember i fjor var det et møte mellom Aibel og et av selskapene de har hyret inn.

I møtereferatet står det at «arbeidstakerne mener det fortsatt forsvinner [rapporter om uønskede hendelser]».

En ansatt i Aibel viste en oversikt over hvilke rapporter de hadde fått inn i sitt system. Da viste det seg at flere rapporter manglet, ifølge referatet.

– Vi har ingen grunn til å tro at rapporter bevisst holdes skjult eller blir borte, sier talsperson Christian Foder i Aibel.

Han sier de har gode rutiner på å motta rapportene fra Consto.

Christian Foder

Talsperson i Aibel.

Det er også andre indikasjoner på at Equinor selv har mistenkt at problemet har vært større enn enkelttilfeller – og at de har forsøkt å gjøre noe med det.

Equinor bet seg på et tidspunkt merke i at det kom påfallende få rapporter til dem fra arbeidere i anleggsfirmaet Consto, ifølge en granskingsrapport Equinor selv har laget.

Derfor satte Equinor opp postkasser, hvor arbeiderne skulle kunne levere håndskrevne varsler anonymt.

– Vi oppfordrer alle våre medarbeidere til å gi tilbakemeldinger og rapportere inn uønskede hendelser, sier kommunikasjonsdirektør Lena Glosemeyer i Consto.

VG har også funnet tilfeller av at rapporter skrives om for hvert ledd de går gjennom.

I april 2025 blir en gruppe arbeidere utsatt for en ukjent gass på Melkøya. Gassmåleren deres gir utslag, men i en rapport en av arbeiderne skriver etter hendelsen, forteller han at:

En Equinor-ansatt med ansvar for området, ba dem se bort fra målingene og fortsette arbeidet.

I rapporten som legges inn i Equinors systemer, står det derimot at:

«[Arbeideren] oppfattet det som at [den Equinor-ansatte] ba dem se bort fra egne [gassmålinger] og fortsette arbeidet som normalt.»

Da Equinor først informerer tilsynsmyndighetene om hendelsen, forteller de ingenting av dette.

Rapporter «skal inn i våre systemer med uendret meningsinnhold», sier talsperson Ellen Maria Skjelsbæk i Equinor.

Wojtek Gross (40) var en av initiativtakerne til det omfattende varselet om arbeidsforholdene på Melkøya som ble sendt i fjor høst.

– Mange av mine rapporter forsvant fra [rapporteringssystemet] etter at jeg hadde levert dem, sier Gross.

VG har sett kopier av flere av rapportene. De handler blant annet om manglende gassmålere, manglende gassmasker og en gassvakt som ikke er til stede.

Heller ikke disse rapportene er å finne i Equinors rapporteringssystem.

VG har også snakket med andre arbeidere som forteller det samme som Gross, men som ikke har kopier av rapportene de forteller at de har sendt.

Det er derfor ikke mulig å dokumentere disse tilfellene.

Gross mistet jobben på Melkøya tidlig i 2025, i forbindelse med en planlagt nedskalering av antall anleggsarbeidere der.

Gross var innleid som anleggsarbeider gjennom et bemanningsbyrå. Derfor måtte han ikke sies opp for å fjernes. Det holdt å ikke forlenge kontrakten han var leid inn på.

Gross mener han ble fjernet fra Melkøya fordi han sendte disse rapportene og var en av initiativtagerne til det mer omfattende varselet.

Anleggsfirmaet som leide ham inn, Consto, «bestrider på det sterkeste» at fjerningen av Gross hadde noen sammenheng med varslingssaken.

– [Det] har ingen rot i virkeligheten, sier kommunikasjonsdirektør Lena Glosemeyer i Consto.

Consto sier også at deres rutine har vært å sende alle rapporter videre opp i kjeden mot Equinor.

Lena Glosemeyer

Kommunikasjonssjef i Consto

I en e-post skriver Consto at det var bemanningsbyråene som valgte hvilke arbeidere som ikke lenger skulle få jobbe der.

Gross har jobbet i Norge i en årrekke. Han har vært med på store byggeprosjekter på blant annet Gardermoen og Follobanen.

– Jeg har aldri tidligere opplevd noe som det jeg opplevde på Melkøya, sier Gross.

Da han ble fjernet fra Melkøya, skrev han en e-post til Constos leder:

– Jeg har betraktet Norge som mitt andre hjem. Et sted hvor jeg kan realisere mine utfordringer og drømmer. Men dette bildet har blitt sterkt forvrengt på grunn av det jeg har sett og hørt de siste åtte månedene.

Read Entire Article