Mener Ap ødelegger for norsk prestisjeprosjekt: – Innmari dumt

5 hours ago 1

Klimaministeren oppfordrer nordmenn til å kaste mindre plast.
Samtidig kutter regjeringen 150 millioner kroner i bistand til å bekjempe plastforsøpling globalt.
WWF-leder Karoline Andaur kritiserer kuttet, som hun mener undergraver Norges troverdighet i arbeidet for å få på plass en internasjonal plastavtale, der Norge har hatt en lederrolle.

– Hvis vi skal lykkes med den globale plastavtalen, så er det feil medisin å trappe ned innsatsen. Vi har jobbet i tospann hele veien, og jeg synes bare det er så innmari dumt at regjeringen ikke har lyst til å stå løpet ut, sier WWF-generalsekretær Karoline Andaur til klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Hun og miljøorganisasjonen WWF inviterte klimaministeren til å møtes for å promotere «plastdetox» – en kampanje de gjennomfører for å få folk til å bruke mindre plast i hverdagen. VG ble også invitert.

Så la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett forrige uke. Der kutter de bistanden til bærekraftig hav og marin forsøpling med totalt 150 millioner.

WWF har rast mot kuttet, som er mer enn en halvering av norges innsats.

Det preget stemningen da VG ble med Andaur og Bjelland Eriksen på en plastfri kaffe på en kafé i Oslo sentrum, etter en kort rusletur ned fra regjeringskvartalet.

– Skjønner engasjementet

Etter å ha fått seg en kopp kaffe i medbragt kopp, sier klimaministeren at det kastes 700.000 tonn plast i Norge hvert år, og at det både er stort potensial for å bruke og kaste mindre plast, og å resirkulere mer.

– Da du bestemte deg for å bli med på dette – visste du at din regjering skulle mer enn halvere bistanden til marin forsøpling?

– Jeg visste at det var diskusjoner om det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Og jeg har stor forståelse for at UD har måttet gjøre noen ganske tøffe prioriteringer på bistandsbudsjettet sånn verden ser ut nå. Så kan vi diskutere det, og det kommer vi og WWF til å gjøre inn mot RNB-forhandlingene. Jeg skjønner godt engasjementet, fordi bistandsprogrammet er veldig bra, sier Bjelland Eriksen.

– Men det overskygger jo ikke at folk bør gjennomføre en plastdetox, eller viktigheten av at vi fortsatt jobber hardt for å få på plass en internasjonal plastavtale.

Nettopp den internasjonale plastavtalen er det WWF og andre som jobber mot plast i havet har trukket frem når de har rast mot regjeringens bistandskutt. Avtalen skal kutte verdens plastavfall i alle ledd, og har vært et prestisjeprosjekt for Norge:

Norge leder «Høyambisjonskoalisjonen for plastforurensning», som jobber for å få på plass en juridisk bindende global plastavtale, sammen med Rwanda. Bakgrunnen er blant annet en FN-resolusjon Norge tok initiativ til i 2017, om en nullvisjon for plastforsøpling.

Nå er det Bjelland Eriksen som har hovedansvar for arbeidet med forhandlingene.

– Hva slags signaler sender dere når dere sier det er veldig viktig å jobbe mot plastforsøpling, men på den andre siden sier at det må nedprioriteres i budsjettet?

– Det høres ut som det er det eneste vi har omprioritert i dette budsjettet – det er jo ikke riktig. Det er mange strenge prioriteringer vi har måttet gjøre i budsjettet nå, sier Bjelland Eriksen.

– Så betyr likevel ikke det at vi ikke fortsatt kan være enige om å jobbe for at Norge må få ned plastforbruket, og være enige om at dette er et godt bistandsprogram som vi i utgangspunktet er opptatt av. Og at vi er enige om at vi vil jobbe for å få på plass den internasjonale plastavtalen.

– Får direkte konsekvenser

Men Andaur i WWF mener regjeringen spenner bein på sitt eget arbeid ved å samtidig kutte i bistandsprogrammet mot plastforsøpling i havet.

– Bistandsprogrammet har støttet opp om prosessene for å skape varige endringer i de landene som har de aller største utfordringene med plastforurensning, sier hun.

Hun kaller det «den perfekte oppskriften på det Norge ønsker med bistand», og sier den både er effektiv, bygger opp under samfunnsendringer og utløser investeringer fra norsk næringsliv.

– Det har gitt Norge en troverdighet at man vil følge opp ord med handling. Men ikke minst har det muliggjort deltagelse fra land verden over som ellers ikke ville jobbet med plastforurensning, gjennom å støtte opp om sivilsamfunnet og sikre at ting er demokratisk forankret, og å støtte forskerkoalisjoner.

Bistandskuttet fra Norge har allerede blitt lagt merke til internasjonalt sier Andaur, og viser til at det blant annet er omtalt i The Guardian som et faresignal for plastforhandlingene. Hun sier hun tror regjeringen har undervurdert konsekvensene av det de nå gjør.

– Dette får direkte konsekvenser med én gang gjennom at prosjekter fases ut, og ikke minst for samarbeidet vi har hatt med privat næringsliv, forskning og sivilsamfunnet.

Bjelland Eriksen sier han ikke er uenig i noen av punktene Andaur trekker frem om at bistandsprogrammet er viktig for Norge.

– Nå ligger dette til behandling i Stortinget. Jeg skjønner veldig godt WWFs engasjement for dette bistandsprogrammet. Det har vært viktig for Norge, og selv om det er foreslått omprioriteringer, så er det fortsatt viktig.

Samtidig sier han at han forstår at utviklingsminister Åsmund Aukrust har en utfordring med å prioritere i bistanden slik verden ser ut nå. Det er Aukrust, som er bistandsminister, som har ansvar for bistandsbudsjettet.

Akrust mener ikke bistandskuttet undergraver arbeidet for en plastavtale, og sier Norge fortsatt leder an i arbeidet.

– Programmet mot marin forsøpling har bidratt til Norges høye profil i dette arbeidet, og det vil det fortsatt gjøre. Samtidig har vi i et ansvarlig budsjett omprioritert omtrent 1 av 100 bistandskroner til mennesker som søker trygghet i Norge. Ap-regjeringens innsats mot marin forsøpling fortsetter, og vi vil fortsatt bidra både internasjonalt og i samarbeid med utviklingsland, sier han.

Read Entire Article