Mener flere lastebiler på biogass kan gjøre oss mindre sårbare

2 hours ago 3



Den store tankbilen fra Tine kjører inn på Øvre Tunet gård i Sarpsborg. Her skal den hente rundt tusen liter melk.

Hver tredje dag kommer tankbilen hit, den er et nødvendig ledd i kjeden som forsyner oss med melk, ost og andre meieriprodukt.

Avhengig av tankbilen

– Jeg er avhengig av at tankbilen kommer. Hvis ikke, må jeg jo bli kvitt melka sjøl, sier bonde Eva Skår Sørli. Hun har 18 melkekyr på gården sin.

Eva Skår Sørli måker fôr til dyra i fjøset på Øvre Tunet gård i Sarpsborg. Hun har 18 melkekyr og er avhengig av at tankbilen fra Tine kommer hver tredje dag.

Eva Skår Sørli måker fôr til dyra i fjøset på Øvre Tunet gård i Sarpsborg.

Fotografi: Kjartan Rørslett / NRK

De fleste lastebiler i Norge kjøres på vanlig diesel. Iran-krigen og stengningen av Hormuzstredet har vist hvor avhengige Norge er av forsyninger av drivstoff langveis fra.

Norges lagre av diesel og bensin holder i dag bare til 20 dagers forbruk.

Statsministeren har snakket om hjemmekontor og andre tiltak som kan bli aktuelle hvis det skulle bli knapphet på drivstoff. Stortinget har bedt regjeringen om sørge for drivstoff nok på lager til minst 90 dager.

.

Tankbil fra Tine står ved fjøset på Øvre Tunet gård i Sarpsborg, der den skal hente melk.

Den biogass-drevne tankbilen fra Kværnhaugen Transport har kommet til Øvre Tunet gård i Sarpsborg for å hente melk.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Produsert av avfall

Men det finnes alternativer til diesel, også for de tyngste kjøretøyene. Melketankbilen som er innom gården i Sarpsborg, går på flytende biogass.

Oftest er biogassen lagd av matavfall eller husdyrgjødsel. Denne gassen er klimavennlig og har lavere lokale utslipp enn diesel.

– Jeg har bare kjørt bilen i en måneds tid, men er kjempefornøyd. Det er ubetydelig forskjell fra å kjøre en vanlig dieselbil, sier Ole Jørgen Østreng. Han er ansatt i Kværnhaugen Transport og har kjørt for Tine i flere år.

Ole Jørgen Østreng er sjåfør i Kværnhaugen Transport og kjører melketankbil for Tine. Her har han beskyttelsesmaske på hodet med visiret brettet opp. Når han fyller flytende biogass på bilen, må han bruke verneutstyr. Flytende biogass holder nemlig en temperatur på 160 minusgrader.

Ole Jørgen Østreng må ha på seg visir og solide hansker før han fyller drivstoff. Den flytende biogassen holder nemlig minst 160 minusgrader.

Foto: Torbjørn Brovold / NRK

Biogass er dyrere enn diesel. For at det likevel skal være regningssvarende, får bilene blant annet kjøre gratis gjennom de fleste bomstasjoner.

Det kommer flere fyllesteder

Biogass må fylles på spesielle fyllestasjoner. Dem finnes det færre av enn det gjør for diesel.

Ifølge bransjeorganisasjonen Energigass Norge var det i fjor 51 fyllestasjoner for biogass fra og med Trøndelag og sørover. 20 stasjoner til er planlagt bygd i løpet av dette året, noen av dem også i Nord-Norge.

Ja, flere lastebiler enn før er også elektriske. Men disse har kortere rekkevidde enn lastebiler på flytende biogass. El-lastebiler egner seg derfor bedre i lokal distribusjon på ikke alt for lange strekninger.

Sjåfør Ole Jørgen Østreng fra Kværnhaugen Transport fyller biogass som drivstoff på tankbilen. Han kjører tankbil med melk for Tine.

Ole Jørgen Østreng fra Kværnhaugen Transport fyller biogass på tankbilen på fyllestasjonen på Vinterbro.

Foto: Torbjørn Brovold / NRK

Avhengig av veitransport

Tines og andre biogass-drevne biler er foreløpig unntaket som bekrefter regelen om mestparten av tungtransporten er dieseldrevet.

– Norge er et langstrakt land og avhengig av at mye fraktes på veien. Når tungtransporten i hovedsak baserer seg på diesel, er vi ganske avhengige av fossilt drivstoff. Kanskje mer enn land vi sammenligner oss med.

Det sier Per Martin Norheim-Martinsen, professor i samfunnssikkerhet ved Norges miljøbiovitenskapelige universitet, NMBU. Han har skrevet flere bøker om beredskap og er opptatt av hvordan vi skal få samfunnet til å fungere i krise og krig.

 Per-Martin Norheim-Martinsen er professor i samfunnsikkerhet og politikk ved Norges biovitenskapelige universitet NMBU.

Per Martin Norheim-Martinsen er professor i samfunnssikkerhet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han mener beredskapen i Norge kan bli bedre hvis vi produserer mer biogass og får flere fyllestasjoner for dette drivstoffet.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Å bruke biogass er så langt mest sett på som et klimatiltak. Biogassen er fornybar, den erstatter fossilt brennstoff og reduserer dermed utslippene av C02.

– Kan bedre beredskapen

Men nå mener altså professor Norheim-Martinsen at biogassen også kan gjøre oss mindre sårbare.

– Det at vi har lokal produksjon av biogass i Norge, betyr at det kan bli en kilde til også bedre beredskap i fremtiden, sier han.

Norheim-Martinsen understreker at foreløpig er produksjonen for liten og antallet fyllestasjoner for lastebiler på biogass for få.

Bonde Eva Skår Sørli sitter på en benk utenfor fjøset sitt.

Bonde Eva Skår Sørli utenfor fjøset på gården i Sarpsborg. Hun har fått tilbud om å levere husdyrgjødsel til biogass-produksjon, men vet ikke helt hva det innebærer for gården hennes.

Fotografi: Kjartan Rørslett / NRK

– Men hvis både produksjonen og bruken av biogass øker, så vil det gjøre oss mindre avhengige av fossilt drivstoff levert fra raffinerier langt unna, sier han.

Ifølge interesseorganisasjonen Biogass Norge er det 68 produksjonsanlegg for biogass i Norge, inkludert mindre gårdsbiogassanlegg.

– Hva betyr det at biogassen produseres lokalt rundt omkring i Norge?

– Det betyr at drivstoff til tunge kjøretykjøretøy ikke alltid må fraktes fra en havn eller fra et raffineri. Dermed kan man benytte seg av avfall fra eksempel gårdsbruk og fiskenæring og produsere gassen lokalt. Det kan gjøre at det etter hvert blir mindre behov for store lagre av fossilt brennstoff, sier Norheim-Martinsen.

Industrianlegg med fargerike tanker innimellom skog og jorder.

Den Magiske Fabrikken på Sem i Vestfold produserer både komprimert og flytende biogass. Begge varianter brukes som drivstoff i tunge kjøretøy. Biogass produseres på 68 steder i Norge.

Foto: Den Magiske Fabrikken

Også interesseorganisasjonen Biogass Norge er opptatt av forsyningsberedskap.

– Biogass produseres der ressursene finnes, og gir trygg tilgang på drivstoff og varme. Samtidig kan biogjødsel fra biogassanleggene erstatte kunstgjødsel og gi bøndene tilgang på næringsstoffer basert på lokale ressurser, sier daglig leder Pia Farstad von Hall.

Stortinget går inn for en kraftig økning i produksjonen av biogass. Men Biogass Norge mener dagens virkemidler ikke er sterke nok til å få fart på bruken av biogass.

Ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken ble det i fjor nyregistrert 3.147 dieseldrevne lastebiler, 388 elektriske og 411 gassdrevne lastebiler her i landet.

Tine: Vil ikke satse alt på ett drivstoff-kort

Meieriet Tine er et av selskapene som har stort behov for transport. Selskapet har både tradisjonelle dieselbiler og elbiler, men også 78 biler som går på biogass.

Flere biogassdrevne tankbiler er under bestilling, ifølge Rune Rambraut. Han er flåtesjef for Tines tankbiler.

– Vi prøver å ha ulike drivstoffkilder for ikke å knytte oss for mye til en type. Det er for å ha beredskapen i bunn, sier Rambraut.

Ole Jørgen Østreng fra Kværnhaugen transport sier tankbilen kan kjøre 60 mil på en full tank med biogass.

– Ruta mi er på 30-40 mil om dagen, så jeg må fylle hver dag. Det krever litt beskyttelsesutstyr fordi flytende biogass er på minus 160 grader. Men det går greit, sier han.

Sjåfør Ole Jørgen Østreng i Kværnhaugen Transport fyller biogass som drivstoff på tankbilen ved fyllestasjonen på Vinterbro. Han kjører melk for Tine.

Sjåfør Ole Jørgen Østreng i Kværnhaugen Transport fyller biogass som drivstoff på tankbilen ved fyllestasjonen på Vinterbro. Han kjører melk for Tine.

Foto: Torbjørn Brovold / NRK

Publisert 02.06.2026, kl. 05.31

Read Entire Article