Mener grep mot sekundærflytting kommer sent: – Har fått leve i altfor mange år

– Jeg er glad for at nyheten som kommer i dag, anerkjenner en problemstilling og en stor feil i den nasjonale integreringspolitikken, som har fått leve i altfor mange år.

Det sier Magnus Arnesen (H), ordfører i Sarpsborg.

Kommunen er blant dem i Norge som har slitt mest med problematikk rundt såkalt sekundærtilflytting, altså at de er stedet flyktninger drar til når de forlater kommunen de opprinnelig ble plassert i – ofte uten jobb eller språkkunnskaper.

Blant innvandrere i kommunen har halvparten flyktningbakgrunn. På landsbasis er tilsvarende tall én av tre.

Nå skal regjeringen ta grep, noe Arnesen og hans ordførerkollega i Fredrikstad, Arne Sekkelsten, er glade for.

– Jeg synes det er veldig positivt at man nå tar grep og ønsker å gå inn i en vanskelig problemstilling, sier Sekkelsten.

To mulige tiltak

I dag meldte NRK at regjeringen ser på muligheten for å begrense mulighetene for «sekundærflytting».

I en ny rapport som ble presentert til arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) fredag 10. april, er det klart at regjeringen kan begrense flyktningers mulighet til å flytte fra kommunen de opprinnelig kommer til.

Det er ikke helt klart akkurat hvordan dette skal gjøres, men Stenseng trekker frem to mulige tiltak.

Én mulighet er å gjøre bosted til en betingelse for utbetaling av sosialhjelp.

– Dersom du skal få sosialhjelp, må du bo i din opprinnelige bosettingskommune. Det kan være ett alternativ, sier Stenseng.

Den andre muligheten handler om å kreve at man kan forsørge seg selv for å få lov til å flytte.

– Å stille vilkår om at en flyktning må være selvforsørget for å kunne flytte til en ny kommune etter fem år. Det kan være et annet eksempel, sier Stenseng.

Problematikken med at flyktninger velger å flytte vekk fra kommunen de opprinnelig blir plassert i har vært diskutert flere ganger.

Det er spesielt kommuner på Østlandet som opplever at trykket på tjenestene deres blir høyere på grunn av sekundærflyttingen.

– Språk, jobb og bolig

I kommunene Fredrikstad og Sarpsborg merkes det at dette er attraktive steder å flytte etter bosettingskommunene.

De er glade det gjøres noe.

– Vi har satt dem godt inn i problemstillingene, og dokumentert hva slags utfordringer vi har, både gjennom statistikk og analyser, sier Sekkelsten.

Han sier han forstår at ingen av forslagene som er lagt frem er uproblematiske, men mener det er nødvendig å ta grep.

Fredrikstadordføreren peker spesielt på tre områder han mener er de mest utfordrende for kommunene som tar imot sekundærflyttinger:

– Språk, jobb og bolig. De tre momentene er det jeg vil peke på, der en forbedring vil kunne hjelpe våre kommuner absolutt mest, sier Sekkelsten.

– Tiltakene vil hjelpe i fremtiden, men vil de hjelpe på problemene akkurat nå?

– Alt vil jo hjelpe. For oss så haster det fordi trykket på tjenestene våre er høyt, men vi har forståelse for at det er komplisert.

Han legger til at kommunene er best tjent med forutsigbare løsninger som fungerer over tid.

En feil som har vart for lenge

Samtidig er Høyre i begge kommunene tydelige på at dette initiativet kommer sent.

«Økte inntekter løser ikke hovedproblemet, som er ukontrollert tilflytting uten arbeid og bolig. Det er konkrete tiltak og tempo Fredrikstad og Sarpsborg behøver nå, ikke en historiefortelling.»

Det skriver Høyres gruppeledere i begge kommuner i en pressemelding.

Magnus Arnesen i Sarpsborg sier også at å engasjere seg i debatten ikke bare har vært enkelt.

– Det har kostet, for det har betydd at vi har satt søkelys på svake grupper i samfunnet hos oss. Men det har vært nødvendig å gjøre det. Derfor er jeg også veldig glad for at vi får gjennomslag, forteller ordføreren.

Han forklarer at sekundærflyttingen tærer på et allerede stramt budsjett.

– I Sarpsborg og veldig mange andre kommuner er det trange kår, spesielt nå om dagen, men vi har god økonomisk kontroll. Så det ser ut til at vi skal kunne klare å holde oss flytende de neste årene, men det er klart dette kan ikke vedvare over tid uten å få staten på banen, sier Arnesen.

Frykter mer utenforskap

Også Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson og stortingsrepresentant fra Moss, Erlend Wiborg, reagerer på at regjeringen ikke har handlet før.

– Regjeringen har i lang tid avfeid Frps forslag som uklokt og de har også ment at forslaget kunne være i strid med menneskerettighetene. Rapporten nå slår fast at de tok feil, sier Wiborg.

Stortingsrepresentant for SV Anne Lise Fredlund er ikke overbevist om at grepene som vurderes er riktige.

– Det er egentlig bare å angripe symptomer istedenfor å løse problemene vi står overfor. Problemet er jo at noen ikke får tilstrekkelig integrering i de kommunene de er i primært, sier Fredlund.

Hun frykter at forslagene kan føre til mer utenforskap, og sier det er enkle grep som får store konsekvenser for enkeltmennesker.

Likevel er det en enighet rundt hva man må jobbe mer med når det gjelder integrering.

– Det er viktig at vi gjør en skikkelig jobb på språkopplæring. Folk må få tid til å lære språket, sier Fredlund.

– Vi er jo enige om hva som må til. Så da må vi sammen finne ut hvordan man klarer å komme dit.