Mener noe skjeddemed Trump da hanble forsøkt drept

Det amerikanske Senatet stemte onsdag imot et forslag om å innskrenke president Donald Trumps mulighet til å fortsette angrepene mot Iran.

Forslaget om å begrense presidentens fullmakt til å føre krig, ville pålagt presidenten å kreve godkjenning fra Kongressen før ytterligere angrep kan gjennomføres. Men det ble altså avvist, med 53 mot 47 stemmer.

– Om de hadde vedtatt å innskrenke hans krigsmakt, så hadde det sannsynligvis vært grunnlovsstridig. Selv om en lov hadde blitt vedtatt, så betyr det ikke at den hadde lagt noen begrensninger på Trumps evne til å drive krigføring, sier som er professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet Hilmar Mjelde til TV 2. 

USA: Hilmar Mjelde, professor ved Høgskulen på Vestlandet og USA-ekspert. Foto: Jenny Eidesvik / TV 2

Avstemning i Senatet

Republikanerne kontrollerer Senatet, og det var dermed ventet at det ville bli vanskelig å få vedtatt begrensninger i presidentens fullmakt. Et lignende forslag er også til behandling i Representantenes hus denne uken, men dette vil trolig heller ikke nå fram ettersom vedtak må godkjennes i begge kamrene.

Onsdagens avstemning i Senatet hadde likevel stor symbolsk verdi, og det var første gang de folkevalgte stemte over krigen mot Iran, som ble innledet i helgen.

– I dag skal hver eneste senator velge side, sa Demokratenes gruppeleder Chuck Schumer i Senatet før avstemningen.

– Står du sammen med det amerikanske folket som er lei av evigvarende kriger i Midtøsten, eller står du sammen med Donald Trump og Pete Hegseth når de hodeløst snubler inn i enda en krig, spurte Schumer retorisk.

SENATET: I dag skal alle senatorer velge side, sa Demokratenes gruppeleder Chuck Schumer før avstemningen over en mulig innskrenking av president Donald Trumps krigsfullmakter. Foto: KEVIN DIETSCH / AFP / NTB

Ifølge Hilmar Mjelde betyr amerikansk utenrikspolitikk lite sammenlignet med innenrikspolitikken akkurat nå.

– Hvis utenrikspolitikk skal bli noe som preger en valgkamp, så må det vanligvis, for det første, være en del drepte amerikanske soldater. Det har ikke fått et sånt omfang enda, det som skjer i Iran, sier han. 

– For det andre må det være en opplevd trussel fra USA, noe det heller ikke har vært, sånn som folk ser på det, fortsetter han. 

Mjelde trekker frem en tredje faktor, som kanskje kan spille en viss rolle på sikt. 

– Det er at hvis bensinprisene i USA nå går oppover. Det er noe amerikanere bryr seg om, sier han. 

Mener Trump endret seg

Mjelde sier til TV 2 at amerikanske presidenter i andre periode blir veldig opptatt av hvordan de kommer til å bli husket i historiebøkene. 

– Da Trump ble forsøkt drept i 2024, så ble han mer reflektert og begynte å tenke mer på ettermælet sitt.  

– Hvis han setter en sluttstrek til USAs erkefiende i Midtøsten, så betyr det mer for ettermælet hans på sikt

Samtidig sier Mjelde at har Trump sjelden en plan a eller b og tar beslutninger fortløpende

– USAs politikk i dag er ikke sikkert USAs politikk i morgen, sier professoren.

Trump: USA er i en veldig sterk posisjon

President Donald Trump sa onsdag kveld at USA og Israel er i en sterk posisjon i krigen mot Iran og lover at de vil «fortsette fremover» mot den islamske republikken.

Presidenten kom med uttalelsen under et møte i Det hvite hus.

Trump sa også at dersom USA og Israel ikke hadde angrepet Iran innen to uker, ville iranerne «ha skaffet seg atomvåpen».

Tirsdag sa sjefen for det Internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Rafael Grossi, at det ikke foreligger noe bevis for at Iran er i ferd med å bygge en atombombe.

Men Grossi understreket at Irans lager av høyanriket uran nær våpen-grad, samt at Iran har nektet IAEA-inspektører full tilgang til landets atomanlegg, er grunn til bekymring.