– Hvis du tenker på konfliktnivået i Nord-Norge i mer enn ti sekunder, da blir du deprimert.
Det skriver Skjalg Fjellheim, som nå er politisk redaktør for Amedia i Finnmark, i en kronikk i Nord-Norsk debatt.
Han mener alt politisk fellesskap i landsdelen har forvitra, og at felles institusjoner har forsvunnet. Resultatet, sier han, er at det aldri nordlendingene bare krangler, og at det aldri har vært større splittelse.
Og de siste årene har det blitt kranglet mye.
Bente H. Johansen / NRK
Behandlingstilbud
Det har vært kranglet mye mellom Nordlandssykehuset i Bodø og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Blant annet om PCI-tilbud. En behandling av hjerteinfarkt.
Allan Klo
Sykehusstruktur
Det har også vært krangling i Finnmarksykehuset, om blant annet diskusjon om nedleggelse av funksjoner ved klinikken i Alta til fordel for sykehuset i Hammerfest.
RAIGO PAJULA / AFP / NTB
Forsvar
Det var lenge stor krangel om hvor en ny hovedflystasjon burde ligge. Fylkesrådet i Troms brøt enigheten med de fire nordligste fylkene om å kjempe for Bodø som ny hovedflybase og ville heller ha Evenes.
Andreas Nilsen Trygstad / NRK
Utdanning
Da Nord Universitet ble etablert i 2016 hadde Universitetet i Tromsø et ønske om å være en drivkraft i nord.
Sondre Skjelvik
Fotball
Det siste tiåret har Bodø/Glimt gjort det stort i norsk fotball. TIL-supporterne har vært kritiske til at ressurser og spillere har forsvunnet sørover fra Tromsø til Bodø.
Illustrasjon: Consto / Nordic Office of Architecture
Bank-sponsing
Sparebanken Nord-Norge har også bidratt i potten til Bodø/Glimt sin nye stadion. Supporterne i Tromsø er kritisk til at banken ikke har bidratt med penger til deres fotballag.
Fjellheim mener at mistilliten i nord er blitt så stor at han spør seg:
Kan Nord-Norge rett og slett forsvinne?
Mener fellesskapet døde med «Oluf»
Fjellheim mener én ting er kranglene på politisk nivå. I tillegg mener han at debattklimaet generelt blant folk i landselen er lite forsonende.
Redaktøren peker på sosiale medier som en kilde til en hardere tonen om både hverandre og om naboen.
Oluf, spilt av journalist og komiker Arthur Arntzen har for mange vært selve ikonet for nordlendinger. Ifølge Fjellheim var han noe av det som bant nordlendingene sammen.
Foto: SCANPIX– Det gjelder enten det er på andre siden av fjorden eller om det er på andre siden av fylkesgrensa. Det er nedslående å være vitne til.
Det var da humorlegenden Arthur Arntzen, best kjent som «Oluf», gikk bort, at tanken slo Fjellheim.
– Det føltes som at noe døde med Arthur Arntzen. Det er kanskje følelsen om et nordnorsk-fellesskap.
«Æ e nordlending æ»
Men hvordan var egentlig dette fellesskapet? Og når hadde det sin storhetstid?
Fjellheim peker på 1970-tallet.
Da dukket Bodø/Glimt opp i norsk fotball, Hålogaland Teater ble etablert, «Oluf» viste seg på skjermen, Halvdan Sivertsens viser satt nordnorsk visesang på kartet og Unit Five sang «æ e nordlending æ».
Visesanger Halvdan Sivertsen synger «Kjærlighetsvisa» under en konsert i Ringen kino i Tromsø i 1981.
– Hva har skjedd siden da?
– Jeg har trodd lenge at hovedforklaringen er den veldig sterke fylkesidentiteten vi har utvikla i nord. Fylkeskommunen har blitt et organ uten mye makt, men med stort selvbilde.
Fjellheim savner politiske ledere som ser større muligheter i fellesskap og er villige til å legge oppgaver og prioriteringer i Nord-Norge i en felles pott.
– Det er naturlig at man er uenige om ulike ting i Nord-Norge, men tidligere sto vi sammen om de virkelig store sakene. Det ser vi ikke lenger i dag.
For Fjellheim er redningen for Nord-Norge soleklar.
– Vi må i større grad være villig til å bruke penger og økonomiske ressurser i Nord-Norge. Selv om det kanskje av og til kan gå på bekostning av noe ens egne hjertesaker.
– Ikke enig
Ikke alle er enige med redaktøren. Heller ikke hans egen bransje stiller seg ukritisk bak ham.
Stig Tore Skogsholm, gruppeleder for Høyre på Nordland fylkesting
– Jeg liker ikke dette narrativet som skal tegnes opp hele tida om at man har så mye uenighet og konflikt. Fjellheim bidrar til å forsterke et bilde som jeg slett ikke er enig i.
Kristina Torbergsen, fylkesordfører i Troms fra Ap
– Vi har både Nord-Norsk kulturavtale, vi har et forsvarssamarbeid, vi har barentssekretæriatet vi har europakontor, nordnorsk reiseliv, og sånn kunne jeg fortsatt.
Else Marie Stenhaug, ordfører i Harstad
– Jeg er ikke enig i kommentaren, men hvordan vi omtaler hverandre, er sunt å diskutere.
– Vi må markere oss overfor Oslo. Vi er en liten landsdel som har noen prosenter av befolkninga, men store arealer.
Redaktør Jan Eivind Fredly i lokalavisa Lofotposten blir ikke deprimert av å observere ulike meninger i landsdelen.
– Jeg ser på det som uttrykk for en vital landsdel som tar debattene og diskusjonene fra sine ulike ståsteder.
Fjellheim har tidligere jobbet som politisk redaktør i Nordlys i Tromsø. Fredly tror den ferske kommentaren kommer som en reaksjon på at redaktøren nå ser på landsdelen fra Finnmark.
Jan Eivind Fredly, redaktør i lokalavisa Lofotposten,
Foto: Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd / NRK– Som politisk redaktør i Nordlys ville han gjerne fremstå som stemmen fra Nord-Norge og definere hva landsdelen mente.
Ordfører i Lofoten, Vidar Benjaminsen (H), mener Fjellheim bør gå i seg selv.
– Jeg tror han bør se på hvordan han kan snakke andre opp, og ikke bare ned.
– Oslo ser oss som et fellesskap
Som hardtslående redaktør gjennom mange år vil nok mange mene at Fjellheim selv, sammen med media, må ta noe av ansvaret for splittelsen han nå er opptatt av.
– Nja, svarer Fjellheim.
Han er enig i at kommentatorer og redaktører som han selv har lett for å heie på egne folk. Det sier han ligger i lokale avisers natur.
Også de kan bli flinkere til å se helheten, innser han.
– Problemet her er at Oslo og hovedstaden ser på oss som et fellesskap som hører sammen. De har en slags forventning i Oslo om at vi opptrer rasjonelt og samla i store og viktige spørsmål.
Politisk kommentator i NRK, Tone Sofie Aglen, sier nordlendingene bruker et noe friskere språk som gjør at konfliktnivået virker høyere.
Foto: Jon Petrusson / NRKPolitisk kommentator i NRK, Tone Sofie Aglen, er i noen grad enig med Amedia-redaktøren i Finnmark.
– Jeg har observert at det er mindre samhold i politikken i Nord-Norge. Både i Ap og Høyre har man i liten grad samlet seg om nordnorske kandidater, og det kan se ut som fellesskapet er i forvitring.
På den måten har Nord-Norge mistet både makt og posisjoner, mener kommentatoren.
I tillegg sier hun Nord-Norge åpenbart er mer splittet i spørsmål som energi, kraft, naturressurser og samiske rettigheter.
Det har i flere omganger vært krangling om funksjonene til sykehusene på Helgeland. Populært blir området kalt Norges Balkan, forteller Aglen.
Foto: Morten Eriksen / NRK– Kanskje har det alltid vært sånn, men disse konfliktene er mer åpent i dagen, muligens fordi de går mer inn i nasjonale konfliktsaker.
Men hun tror ikke sånn konflikter er unikt for Nord-Norge.
– Dette er noe jeg hører i hele landet. Man tror det er unikt at landsdelen mister makt og ressurser fordi de krangler og ikke klarer å samle seg. Men akkurat dette er diagnosen som stilles, uavhengig om man er i Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet, Vestfold eller Innlandet.
Hun legger til:
– Jeg tror i alle fall resten av landet ser på Nord-Norge som ett, selv om det er en stor landsdel med mange ulike interesser og forutsetninger.
Publisert 08.01.2026, kl. 07.50
.jpg)
English (US)