2 days ago
11
– Jeg vet at ikke alle i Norge liker Norges Fotballforbund, men for resten av verden er dette forbundet en opinionsleder. Måten Lise Klaveness opptrer på, er noe mennesker over hele verden beundrer, sier Philippe Auclair.
Den franske gravejournalisten, hos mange kjent fra The Guardians podkast Football Weekly, er begeistret for den norske fotballpresidenten og hennes engasjement for menneskerettigheter og likestilling.
– Mange mennesker over hele verden tenker «dersom bare vårt forbund var halvparten så modig som hun er, ville verden vært et mye bedre sted», forklarer Auclair.
Denne begeistringen deler Zohreh Abdollahkhani, som er medgrunnlegger av Human Rights for Sports og kjent som «iskvinnen» i Iran.
Samtidig er dette også grunnen til at Abdollahkhani er skuffet.
Hun er skuffet over Lise Klaveness, over Norges Fotballforbund og over Norges Olympiske Komité.
– Jeg har ingen forventninger til USA, men jeg hadde visse forventninger til Norge. Og jeg er skuffet, bekrefter Abdollahkhani.
Dystre tall
Zohreh Abdollahkhani forsker på idrett og politikk. Hun er født og oppvokst i Iran, der hun regnes som en pioner innenfor kvinneidrett, men bor nå i Oslo.
Abdollahkhani mener at norske idrettstopper kan redde liv.
I åpne brev til Norges Fotballforbund (NFF) og Norges Idrettsforbund (NIF) ber hun gjennom Human Rights for Sports om at de tar opp situasjonen til idrettsutøvere i Iran med Det internasjonale fotballforbundet (Fifa) og Den internasjonale olympiske komité (IOK).
For å legge press på regimet i Iran.
– Vi håpet at de skulle svare oss, for de norske forbundene er de som er mest bevisst på menneskerettigheter i hele verden. Men de har ikke svart, sier Abdollahkhani, som snakket om forskningen sin under Oslo Freedom Forum.
Både NFF og NIF har fått tilbud om å kommentere denne saken. Les svaret til NIF senere i artikkelen.
Lise Klaveness og NFF har ikke svart TV 2 om denne saken.
I hjemlandet Iran har regimet slått kraftig ned på de omfattende protestene som har vært i landet.
Først etter at 22 år gamle Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt i 2022 og nå senest i januar i år.
Etter opptøyene i januar, har et titalls demonstranter blitt dømt til døden, mens flere hundre andre også risikerer å bli det, ifølge Iran Human Rights.
En av dem som allerede er drept, er landslagsbryteren Saleh Mohammadi. Han ble hengt åtte dager etter at han fylte 19 år.
Hvor mange regimet har drept I 2026, er vanskelig å fastslå med sikkerhet, men det anslås å være mange tusen.
– Vår organisasjon, Human Rights for Sports, har så langt dokumentert at 216 idrettsutøvere ble drept. De fleste gjennom direkte skudd mot vitale organer. De ble ikke skutt i beina, de ble skutt i hodet eller brystet. Altså rene henrettelser, sier Abdollahkhani.
Hun mener at idrettsutøvere er spesielt utsatt, fordi de i gjennomsnitt er større og sterkere enn resten av befolkningen, og dermed utgjør en større trussel under demonstrasjonene.
– De er høyere. Større. Sterkere. Ledere. Så de står i frontlinjen. Noen av dem er blitt drept av snikskyttere, når de har forsøkt å hjelpe skadede i gatene, hevder Abdollahkhani.
Presset IOK til endring
Årsaken til at hun ber norske idrettsledere om hjelp, er at de hjalp til etter protestene i 2022 – og det fungerte, mener hun.
– Sist bestemte de seg for å legge press på IOK, og det førte til at fem utøvere ble løslatt, etter at de første hadde blitt dømt til døden. Så det er ganske trist å se at de reddet liv den gang, men bare ignorerer det denne gang, sier Abdollahkhani til TV 2.
– Det er hjerteskjærende, sier hun med et sukk.
Den iranske forskeren mener at idrettstoppene i Norge vet at de har muligheten til å utgjøre en slik forskjell.
– De vet at de reddet liv. Det er ikke så mange nasjonale forbund som er like sterke som Norges. Norge slår alle andre land i vinter-OL, så dette er et mektig og innflytelsesrikt land.
Hun underbygger denne påstanden med å vise til at IOK i 2023 omsider endret Det olympiske charteret og tok inn en formulering om at IOK forplikter seg til å ta hensyn til menneskerettigheter gjennom sine aktiviteter.
– Vet du hvorfor? Det var på grunn av Norge. Før 2023 hadde de aldri innrømmet at de har en forpliktelse om å ivareta menneskerettigheter, sier Abdollahkhani.
Hun har rett: Dette skjedde etter press fra Norge og de andre nordiske landene i flere år.
Prosessen startet med at Oslo høsten 2014 trakk seg som søker av vinter-OL i 2022 fordi det ikke var nok støtte i befolkningen eller blant politikerne etter lekene i Sotsji samme år.
IOK var blitt en organisasjon mange nordmenn ikke ønsket å assosieres med.
– Jeg skulle ønske at nordmenn forstår hvor mye makt dere har. Det gir kanskje ikke så store utslag her, men for resten av verden kan det være så stort. Én telefon eller ett brev med krav om noe, kan endret livet for millioner av mennesker, sier Zohreh Abdollahkhani.
– Myndighetenes ansvar
Kommunikasjonssjef Finn Aagaard i Norges Idrettsforbund bekrefter at de mottok brevet fra Abdollahkhani.
– Hennes arbeid med å kartlegge menneskerettighetsbrudd mot idrettsutøvere i Iran er svært viktig, sier Aagaard til TV 2.
Han påpeker at NIF mottar mange skriftlige henvendelser, og at det derfor kan ta tid å besvare dem.
– Brudd på menneskerettighetene mot iranske idrettsutøvere er en del av den totale menneskerettighetssituasjonen i landet. Det er norske myndigheters ansvar å ta opp menneskerettighetssituasjonen i Iran med det iranske regimet, sier Aagaard.
English (US)