- Trump roser forholdet til Kina, men ekspert mener Xi har de beste kortene.
- USA og Kina er rivaler med grunnleggende motstridende interesser.
- Taiwan-spørsmålet er kritisk i møtet mellom Trump og Xi.
- Kinas styrke skyldes geopolitisk posisjon og Trump-administrasjonens press fra andre kanter.
– De snakker som at de er partnere, men vi må ikke la oss lure: USA og Kina er rivaler, sier Øystein Tunsjø.
Professoren er klinkende klar: Uansett hvor hyggelig statsbesøket fremstår, har verdens to mektigste land grunnleggende motstridende interesser.
– Men konfliktene viskes bort i festtaler, banketter og seremonier.
Onsdag ble Donald Trump møtt med pomp og prakt da han landet i Beijing. Det siste døgnet har røde løpere blitt rullet ut hvor enn han går.
Kina med overtaket
Den amerikanske storavisen Washington Post skriver at Trump nå ankommer et Kina som er et langt mektigere og er et mer selvsikkert sentrum for global makt enn for et tiår siden.
En analyse i Al Jazeera peker på at Kina kan ha overtaket i forhandlingene fordi Trump er desperat etter en seier, ettersom Iran-krigen drar ut i tid.
Tunsjø beskriver førsteinntrykket av toppmøtet slik:
– Alt er «great» og «fantastic», som Trump sier. Forholdet skal liksom virke bedre enn noen gang.
Professor ved Forsvarets høgskole. Forsker på USA og Kina.
Så enkelt er det imidlertid ikke, understreker han:
– De snakker om partnerskap, men det er også konfrontasjon. På mange områder, som økonomi og teknologi, er de bitre konkurrenter.
Statsbesøket er USAs første til Kina siden 2017 – sist gang Trump var president.
«Like uforsonlig som ild og vann»
Da Trump startet sin andre presidentperiode i fjor, lovet han en hard linje mot Kina.
Tidligere har han for eksempel refset Kinas handelspolitikk, som han har stemplet som ødeleggende for amerikanske jobber.
Når Trump og Xi nå møtes, er imidlertid alt underordnet Taiwan-spørsmålet, mener Tunsjø.
– Det påvirker hele forholdet, sier han.
Taiwan har vært uromoment i relasjonen mellom USA og Kina i årevis.
Fakta om Taiwan
- Taiwan har vært selvstyrt siden Kinas kommunister vant borgerkrigen i 1949.
- Den tapende parten, nasjonalistene, flyktet til øya og etablerte sitt eget styre der.
- Kina regner Taiwan som en del av sitt territorium og har truet med å bruke militærmakt dersom øya erklærer formell uavhengighet.
- De fleste land i verden, inkludert Norge, følger «ett Kina»-prinsippet og anerkjenner derfor ikke Taiwan som egen stat.
- Mange land har imidlertid uoffisielle bånd til Taiwan. Øya har handels- og representasjonskontorer i rundt 60 land. Flere land har også uoffisielle kontorer på øya.
- Kun tolv land har offisielle diplomatiske forbindelser med Taiwan. Kina boikotter disse landene.
- USA brøt de diplomatiske forbindelsene med Taiwan i 1979 til fordel for Beijing, men er samtidig forpliktet gjennom amerikansk lov til å hjelpe Taiwan med å forsvare seg selv.
- Taiwan regnes som den mest følsomme saken i forholdet mellom USA og Kina, og mange eksperter omtaler øya som det farligste konfliktpunktet mellom stormaktene.
- Øya har også enorm strategisk betydning fordi Taiwan produserer rundt 90 prosent av verdens mest avanserte databrikker.
- Taiwan har rundt 23,6 millioner innbyggere, mens Kina har over 1,4 milliarder.
Kilde: Store Norske Leksikon, FN, NTB
Natt til torsdag kom Xi med en konkret advarsel til Trump:
- Ifølge det statskontrollerte nyhetsbyrået Xinhua, trakk han frem «fred og stabilitet» i området som den viktigste fellesnevneren for de to landene.
- Videre sa Xi at hvis saken ikke «håndteres riktig», kan landene oppleve «sammenstøt og til og med konflikt». «Noe slikt ville satt hele forholdet i stor fare», sa Xi videre, ifølge Xinhua.
- Videre siterer nyhetsbyrået Xi på at Taiwans uavhengighet og fred i området er «like uforsonlig som ild og vann».
Tunsjø sier at Kina mener alvor.
– De har alltid sagt at Taiwan-spørsmålet skal løses slik Kina ønsker. Denne advarselen er et tegn på at de kanskje er enda tydeligere nå.
Han legger til:
– De kommer ikke til å vike bort fra det, selv om det undergraver mange andre forhold.
– Kan prøve å lure det ut av ham
Hvis Taiwan-spørsmålet «løses», kan Kina være villig til å samarbeide med USA om mye annet, mener professoren.
– Temaer som handel, toll og Midtøsten kommer etterpå, sier Tensjø.
Samtidig tror han Xi spiller på Trumps forkjærlighet for staselige toppmøter.
– Det er ingen tvil om at Trump lar seg smigre av dette. Og kineserne er klar over det, sier Tensjø.
Han tviler på at Xi håper på noen store innrømmelser knyttet til Taiwan. Risikoen ligger i symbolikken, mener professoren:
– Det han kanskje håper på, er at man smigrer Trump så mye at det på slutten kommer en ny formulering om Taiwan – at han sier noe han ikke helt forstår betydningen av der og da.
– De kan prøve å lure det ut av ham. For eksempel at USA støtter Kinas syn på Taiwans status eller noe i den retningen, sier Tunsjø.
Noe sånt vil Kina bruke for alt det er verdt, tror han.
– Det vil henge ved amerikansk politikk uansett hvordan USA markerer støtte til Taiwan senere, sier han
– Xi bare sitter der
Tunsjø mener det er Kinas president som står sterkest under toppmøtet – både symbolsk og geopolitisk.
– Xi hadde overtaket allerede før Trump landet i Beijing, sier han.
Han peker på at det er amerikanerne som kommer til Kina – og fordi Trump reiser med toppet lag.
– De kommer med det beste de har. Xi bare sitter der og smiler, og kommer veldig godt ut av det, sier Tunsjø.
Ifølge professoren er det også en tydelig forskjell i hvordan de to lederne omtaler hverandre offentlig.
– Xi løfter ikke opp Trump og USA på samme måte som Trump løfter opp Xi og Kina.
Samtidig har Kina sterkere kort på hånden fordi USA er under press fra andre kanter, mener Tensjø.
– Trump har brukt opp mye ressurser på krigene i Midtøsten, mens Xi – selv om han også har utfordringer – står ganske sterkt, sier han.
- Les kommentaren fra VGs Ayesha Wolasmal: Bromance i Beijing?

16 hours ago
3









English (US)