Meningsløst

Meninger
Debattinnlegg

Det er elevene som taper, hvis lærernormen ryker.

Geir Røsvoll

Leder i Utdanningsforbundet

Jon Oddvar Holthe

Leder i Skolenes landsforbund

Helle Christin Nyhuus

Leder i Norsk lektorlag

Martine Løkken Svendsen

Leder Elevorganisasjonen

Mona Søbyskogen

Leder i Skolelederforbundet

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Fredag 9. januar kl. 15:54

Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen.

Dette vil gjøre norske skoler dårligere, og det vil gi mindre tid til hver elev.

Forslaget er et varsel om reduserte ambisjoner for skole og utdanning, noe som i det lange løp vil koste samfunnet dyrt.

Normen regulerer forholdet mellom antall elever og lærer på den enkelte grunnskole.

Å fjerne normen vil bety færre lærere, mindre handlingsrom for ledere, større grupper, mindre tid til hver elev og økte forskjeller mellom skoler og mellom kommuner.

Å fjerne normen vil gjøre det enklere for kommuner med presset økonomi å kutte i lærerstillinger.

Det skjedde da klassedelingstallet ble opphevet i 2003. Resultatet ble større grupper og større forskjeller.

Å fjerne lærernormen er å legge til rette for at det samme skjer igjen.

Les også: Kan bli færre lærere i skolen

Lærernormen ble innført fordi politikerne så at kommunenes prioriteringer ga store ulikheter i skoletilbudet.

Etter innføringen i 2018 fikk grunnskolen over 2500 flere lærerårsverk, særlig på de laveste trinnene.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Det har gitt færre elever per lærer og bedre mulighet til å følge opp både elever som strever og elever som trenger ekstra faglige utfordringer.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har i en rapport fra 2024 pekt på at målet om et mer likeverdig opplæringstilbud ikke var oppfylt før normen ble innført, og at det derfor var behov for et nasjonalt tiltak.

DFØ slår samtidig fast at lærernormen har fungert som en ressursgaranti for skolene.

Les også: Neppe Ap-støtte til vraking av lærernormen

For elevene betyr dette mindre tid med lærer. Læreren får mindre tid til forberedelse, tilpassing, vurdering og oppfølging.

Det gir dårligere undervisning og læringsmiljø.

Alle lærere vet at det er stor forskjell på å ha en elevgruppe på for eksempel 20 og 30.

Elevene vil merke det samme i form av mindre oppfølging, mindre ro til læring og mindre trygghet i hverdagen.

Les også: Lærermangelen er helt unødvendig

Et mindretall i kommisjonen foreslår å beholde normen, men flytte den fra skolenivå til kommunenivå.

Kommisjonen har selv regnet ut at dette vil bety å kutte et betydelig antall lærerstillinger og er også en alvorlig svekkelse av normen.

Våre organisasjoner har litt ulik inngang til spørsmålet om lærertetthet og klassestørrelser – men vi står samlet om det aller viktigste i denne saken:

Forholdet mellom antall elever og antall lærere på den enkelte skole må være regulert.

Lærernormen gir et nødvendig nasjonalt minstekrav som hindrer at elevgruppene blir for store, og som sikrer at lærere og ledere har reelle muligheter til å følge opp elevene på en forsvarlig måte.

Normen setter rammer, men begrenser ikke skolens faglige vurderinger utover dette. Uten slike rammer svekkes elevenes rett til et likeverdig skoletilbud.

Kommunekommisjonen begrunner forslaget med behov for fleksibilitet og effektiv ressursbruk. Vi forstår at mange kommuner står i en krevende økonomisk situasjon.

Men å svekke lærertettheten er et høyrisikotiltak som rammer elevene. Det er et kortsiktig sparetiltak som øker faren for utenforskap og gir høyere kostnader på sikt.

God utdanning er den viktigste investeringen vi gjør for fremtiden.

Les også: Unges skjermbruk: Dempet rådene mot sosiale medier

Hvis lærernormen skrotes, svekkes elevenes opplæring og fellesskolens mulighet til å gi et likeverdig tilbud.

Det kan vi ikke akseptere.

Minstenormen for lærertetthet må bestå. og den må gjelde på skolenivå.

Alt annet svekker elevenes rettigheter og fellesskolens grunnidé.

Gjennom fjorårets valgkamp manglet det ikke på politiske ambisjoner for skolen. Den skal bli mer praktisk og mer tilpasset hver enkelt elev.

Men dette forutsetter at man har lærere nok til å undervise i mindre grupper, og ha mer tid til elevene.

Da er det meningsløst å fjerne lærere.

Når resten av Europa satser tungt på utdanning, skal altså Norge gjøre det motsatte?