Mennene må komme på banen i kvinnekamp 2.0

4 days ago 3



Det var mye å ta tak i etter Debatten på NRK om kvinnekamp 2.0, og ett av spørsmålene vi sitter igjen med er hvorfor var det ingen menn med?

Nå er det på tide at menn kjenner sin besøkelsestid. Dette er like mye deres kamp som det er vår, skriver innsenderne. Foto: Skjermdump fra NRKs Debatten

Om kvinnen skal ta tilbake hele omsorgsrollen i hjemmet, og være den som har ansvaret for hus, mat og hjem, må dette innebære at den andre parten i forholdet må bære den økonomiske byrden alene. Om du tror det var krevende på 50-tallet, kan du prøve å tenke deg hvor krevende dette må være i 2025 med dagens boligpriser, og dertilhørende svekket krone, høy rente og inflasjon.

Det er vanskelig nok i dagens samfunn å finne en partner man er tiltrukket av, har kjemi med og deler verdigrunnlag med. Dersom denne «nye» husmorrollen skulle bli det nye idealet for kvinner i Norge, frykter vi for at det vil bli enda mer krevende å finne en passende partner å dele livet med når økonomi og eneforsørgerevne overfor både partner og barn blir en så stor faktor. Det som virker overkommelig når man er ung, kan raskt endre seg når livet ikke blir som planlagt. Å være den som skal ta ansvaret alene for overlevelsesgrunnlaget til de menneskene som er viktigst i livet, høres krevende ut.

I tillegg til den økonomiske byrden ønsker «de nye husmødrene» å ha hovedomsorgen for barna mens de er små. Etter mange år med tredelt foreldrepermisjon har heldigvis fedrene kommet mer på banen, og det som kanskje sjokkerer de nye «feministene», er at menn faktisk liker den moderne papparollen. Vi tror ikke at det store flertallet av menn er enig i at dette er en oppgave som naturlig bare skal tilfalle mor, og dermed frarøve menn den farsrollen som de ønsker, og bør kunne forvente, å ha for sine barn.

Om vi snur litt på det, og det var mennene som ville legge på oss kvinnene byrden av å være aleneforsørger, eller at mennene gikk til mediene med budskapet om at de vil ha en større andel av foreldrepermisjonen, hadde det blitt ramaskrik. Vi kvinner hadde aldri godtatt dette, og vi hadde kastet oss inn i debatten både med eller uten invitasjon.

Nå er det på tide at menn kjenner sin besøkelsestid. Dette er like mye deres kamp som det er vår. At denne debatten nå tilsynelatende foregår i et kvinnevakuum, er regelrett mannsdiskriminerende.

Det finnes sterke krefter som prøver å ta fra oss rettigheter som har blitt kjempet igjennom etter flere tiår med likestillingskamp. Det er feilaktig å fremstille det som en kamp som ene og alene har fremmet kvinners likestilling. Det er like mye en kamp som har kommet gutter og menn til gode.

Read Entire Article