DEBATT: To mennesker er tidligere blitt drept i disse husene. Dette er ikke en sak om det som skjedde i en av disse brakkene sist uke, men om boforholdene til noen av Stavangers mest vanskeligstilte innbyggere, og det desidert dårligste botilbudet Stavanger kommune gir.
Rolf Pettersen
Styreleder i Stiftelsen Varmestuens Venner
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetskontrollert av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.
De små husene brukes av Stavanger kommune som bolig til noen av Stavangers mest vanskeligstilte innbyggere. De som sliter tungt med rus. Brakkene ligger i et bortgjemt skogholt.
Med trafikken fra Lagårdsveien på den ene siden og den travle toglinjen på den andre siden, med all støyen dette medfører. De små husene eller brakkebyen for de uønskede. Med en tettvokst skog rundt, og uten innsyn. Området kunne vært en liten oase hadde den blitt stelt, men da hadde den jo ikke fungert som dekke for de bortgjemte og glemte. En rekke brakker, noen med 17 kvadratmeter boflate, andre med 21 kvadratmeter. Og mer enn 9000 kroner i husleie. Ved siden av ligger en liten servicebrakke med noe fellesareal, dusj og åpent på dagtid.
Hva sier de som av kommunen er blitt plassert i brakkebyen? De ønsker å gjøre oss usynlige og har stuet oss vekk på et sted uten innsyn for andre. I en magasin-sak i Aftenbladet sier en av beboerne; – Jeg føler meg bortgjemt og vekkglemt. Stuet bort for å dø. Nå har jeg nesten gitt opp. En av beboerne i dag sier; Dette er et jævlig sted å bo og jeg ønsker meg vekk herfra. Ingen føler seg trygge i disse omgivelsene. Innbrudd og ran foregår.
Hva sier fagpersonell?
En fastlege til en av de tidligere beboere uttaler: Hans helsetilstand er blitt forverret under tiden han har bodd i De små husene. En fagkonsulent i Hillevåg og Hinna Helse og velferdskontor skriver i et tilsvar på brev fra Styreleder i Varmestuen: Vi har mottatt din bekymringsmelding og vedlagte bilder. Det er synd å se hvordan han bor, og vi er enig i at det er uverdige forhold å bo under. Forhåpentligvis klarer noen å motivere han til å ta i et tak her selv slik at han kan få det noe bedre i påvente av ny leilighet.
Varmestuen har over lang tid og gjentatte ganger tatt opp saken med politikerne, for å få en endring, og et mer verdig sted å bo for de vanskeligstilte. Møter med posisjon og opposisjon har blitt gjennomført over flere år. Administrasjonen i Stavanger kommune, ved tidligere direktør i Helse og velferd Eli Kari Fosse, og nåværende direktør Stina Løkke har jobbet med saken, likeså kommunalsjef Geir Erik Ellefsen.
Har politikerne et ansvar de ikke tar?
Arbeiderpartiets Dag Mossige og Øyvind Jacobsen, under ordfører Kari Nessa Nordtun, ville løfte saken politisk, for å bedre forholdene. Varmestuen samlet inn over tusen underskrifter som støttet sanering av disse brakkene som kommunen kaller «De små husene». Listene med navnene ble overlevert ordfører Sissel Hegdal Knudsen. Utvalg for Helse og velferd ved deres leder John Peter Hernes er blitt informert om bo-kvaliteten og utfordringene ved å bo i «De små husene» og svarer opp med en plan for bygging av hundre nye boenheter for vanskeligstilte i Stavanger kommune. Dette er jo svært oppmuntrende nyheter, men forblir det med planer?
Mens politikerne og administrasjonen jobber med sine planer, fortsetter rottene å krype rundt beina til beboerne i brakkene. Området er regulert til grøntområde for flere år siden. Er det ikke snart på tide å følge opp egne vedtatte planer, saner brakkene, la området bli et grøntområde som det er regulert til.
Hva med administrasjonen i Stavanger kommune sitt ansvar etter loven? Hva skal til for at Stavanger kommune følger loven og gir de vanskeligstilte et forsvarlig botilbud. Her er kanskje den største utfordringen, at kommunen tar rollen som djevelens advokat og tolker de pålagte lovene til det beste for gjeldende praksis. Administrasjonen har politiske vedtak å lene seg på. Det siste politiske vedtaket om byggingen av de små husene ble gjort i juni 2025.
Nedskalering fra 100 til 20 boenheter
Kartlegging av behovet tilsier et behov for 100 nye boenheter for vanskeligstilte, men administrasjon og politikere nedskalerte til 20 nye Småhus som nå skal bygges. Prosjektet skulle hatt byggestart i 2025. Men ingen spade er satt i jorda enda.
Når skal administrasjon og politikere følge opp vedtaket og realisere byggingen av de planlagte 100 nye Småhus som nå er blitt til 20, og gi verdigheten tilbake til noen som virkelig trenger det? Og når skal de 80 boenhetene bygges som kartlegging av behovet tilsier?
Publisert:
Publisert: 11. juni 2026 06:39

2 hours ago
3






English (US)