Mental helse styrker idrettsprestasjoner

Denne interessen har vist meg at idretten kan være både en kilde til glede og mestring, men også en arena der utøvere møter betydelig press og belastning.

For de fleste er idretten en arena for positive opplevelser. Samtidig kan store treningsmengder, høy skaderisiko og store forventninger føre til stress og psykiske utfordringer. Studier viser at 20–30 prosent av eliteutøvere rapporterer symptomer på depresjon eller angst, mens opptil 38 prosent sliter med søvnproblemer. Tallene varierer med kjønn, idrettstype og nivå, men viser tydelig at mental helse i idretten fortjener større oppmerksomhet.

God mental helse handler ikke bare om fravær av psykiske plager. Den styrker livskvalitet, motivasjon og prestasjon. Utøvere med god mental helse er mer til stede i konkurransen, tåler motgang bedre, har høyere utholdenhet og henter seg raskere inn etter belastning. De har bedre søvn, større selvtillit og sterkere mestringstro – faktorer som øker sjansen for å prestere bedre over tid og under stort press.

Flere faktorer påvirker mental helse: personlighet, alder, kjønn, miljø og livshendelser utenfor idretten. Utøvere kan ha det bra på ett tidspunkt, men møte utfordringer ved belastning eller kriser – som skader, dødsfall i familien eller andre store livshendelser – som de ikke har ressurser til å håndtere alene. Uten støtte kan dette føre til økt psykisk belastning og svekket prestasjon, og i verste fall utvikling av angst, depresjon eller utbrenthet.

Her kan en idrettspsykologisk rådgiver eller mentaltrener spille en avgjørende rolle. Gjennom strukturerte samtaler og mentale verktøy kan utøveren lære å sortere tanker, identifisere stressfaktorer og utvikle strategier for å mestre krevende situasjoner. Mange utøvere som har vært gjennom en slik prosess kommer styrket ut på andre siden – med større mestring, glede og bedre prestasjoner.

Derfor bør alle klubber ha en plan for hvordan utøvere kan få hjelp til å utvikle mentale ferdigheter og håndtere mentale utfordringer. Å investere i mental trening og veiledning på mentale ferdigheter, handler ikke bare om å forebygge problemer – det handler om å styrke hele utøveren. Klubber som prioriterer mental helse, viser ansvar for både trivsel og prestasjon. Når mentale ferdigheter får samme oppmerksomhet som fysisk trening, utvikler utøverne seg helhetlig, takler press bedre og når sitt fulle potensial.

Fokus på mental helse og mentale ferdigheter bør derfor være en selvfølge i alle klubber og på toppidrettsskoler, som ønsker å ivareta utøverne og samtidig skape bærekraftige, gode resultater.