Merkevaren Dubai rakner

Dubai har vært ansett for å være Midtøstens «trygge havn». Tryggheten er fundamentet i bystatens eventyrlige økonomiske vekst.

Nå er tryggheten borte.

I Dubai har innbyggere og turister fulgt vantro med når missiler, droner og jagerfly lyser opp nattehimmelen.

Bildene har festet seg:

Dubai internasjonale lufthavn er fylt med røyk, og mennesker som løper i panikk etter at en drone skal ha truffet terminal 3.

Det ikoniske seilformede Burj Al Arab hvor inngangspartiet står i brann etter rester fra et avskåret missil.

Luksushotellet Fairmont på den kunstige øya Palm Jumeirah i flammer etter et bombeangrep.

Hundrevis av missiler og droner er sendt mot emiratene siden Iran-krigen startet 28. februar.

Frykt, en følelse ingen forbinder med Dubai, preger nå byen med over fire millioner innbyggere.

Setter frykten seg, kan konsekvensene bli katastrofale.

For Dubai lever av én ting: At folk føler seg trygge.

Nærmere 100 millioner passasjerer brukte Dubai flyplass i 2025 – verdens travleste og en bærebjelke i bystatens økonomi.

Luftfartsindustrien alene står for rundt en tredjedel av Dubais bruttonasjonalprodukt.

Flyplassen er en livslinje i «firmaet» Dubai.

Dubai lever ikke av oljen.

Under én prosent av bystatens inntjening kommer fra oljeindustrien.

Bystaten har skapt sin voldsomme rikdom på utlendinger.

Dubai drives mindre som en stat – mer som et selskap.

Arkitekten bak er emiren Sheikh Al Makhtoum, ofte omtalt som «The Sheikh CEO».

Det han har bygget er i økonomisk forstand en sensasjon.

En hypermoderne, styrtrik stat. Regionens Las Vegas.

Formet av ren forretningsteft.

Og av en følelse av trygghet – i en urolig del av verden.

Oppskriften har vært enkel: Tilby utlendinger tilgang til regionens handelssentrum, Jebel Ali-havnen, verdens travleste flyplass og en turistindustri uten sidestykke.

Og ikke minst hele regionens finansielle sentrum.

Her handler hundrevis av verdens største banker og investeringsselskap for tusenvis av milliarder årlig – muliggjort av null inntektsskatt, «gullvisum»«gullvisum»Gullvisum: Et spesielt visum som gir rike utlendinger muligheten til å bo i et land i bytte mot investeringer. og et rettssystem etter modell av London og New York.

Resultatet er et helt spesielt økonomisk økosystem.

På toppen: Millionærer og milliardærer, kjendiser og influencere. Og horder av turister, særlig fra regionen, som vil oppleve litt luksus – eller bare spise en halal-burger på Five Guys eller Shake Shack.

På bunnen: Millioner av fattige arbeidere først og fremst fra India, Pakistan, Bangladesh og Filippinene.

Ni av ti av Dubais innbyggere er arbeidsinnvandrere.

FØR KRIGEN: Mens sjeikene tilbyr 'gullvisum' til de rikeste, er arbeidsinnvandrere bundet av et sponsor-system som kritikere kaller moderne slaveri. For dem er ikke fonteneshowet en turistattraksjon, det er en arbeidsplass midt i en nådeløs ørken. Bildet er tatt i oktober 2025 Foto: Shazia Majid

Når skyskrapere bygges i rasende fart, er det disse som bygger dem.

Når hotellene leverer service ulikt noe annet sted, og gatene er uten så mye som en tyggis på bakken, er det disse som rydder og spyler.

I de vulgært overdådige shoppingsentrene sitter de gjerne på huk med en klut i hånden og pusser flisene du går på. Slik jeg har sett dem gjøre.

Byen lever av overflod og av superlativer: Det høyeste, det største, det dyreste.

Det er grønne plener og vannfontener på hvert gatehjørne.

Midt i den nådeløse ørkenen.

Et monument på senkapitalismensenkapitalismenBetegnelse på en avansert fase av kapitalismen kjennetegnet av sterk globalisering, finansialisering, konsentrasjon av økonomisk makt og økende økonomisk ulikhet. Begrepet brukes særlig i kritisk samfunnsteori for å beskrive utviklingen i kapitalistiske økonomier etter midten av 1900-tallet..

En økonomi preget av enorme forskjeller. Et kvantesprang fra sand til service- og opplevelsesøkonomi ulik noen annen.

MER ENN SKYSKRAPERE: Bak glassfasadene i Dubai opererer over 5500 selskaper under sitt eget rettssystem basert på engelsk lov. Her forvalter hundrevis av verdens største banker verdier for tusenvis av milliarder, beskyttet av en 0 % personlig inntektsskatt. Bildet er tatt i oktober 2025 Foto: Shazia Majid

På sosiale medier forsikrer mange innbyggere om at alt er trygt.

At de ikke merker noe til krigen.

De fleste bomber og droner er avskåret og myndighetene gjør alt de kan for å sikre sine borgere.

Samtidig forsøker land som USA, India, europeiske land og ikke minst Storbritannia med sine 120 000 borgere bosatt i Dubai – å evakuere sine innbyggere.

På få dager er milliarder tapt i luftfart og turisme alene, børsen har stupt, eiendomssalg har stoppet opp og forsikringspremiene skutt i været.

Når en stat drives som en butikk, gjelder andre regler.

Det handler om inntrykk. Om image.

Faktisk trygghet er viktig.

Opplevd trygghet er enda viktigere.

Derfor gikk presidenten i De forente arabiske emirater og kronprinsen av Dubai seg fant det nødvendig å gå seg en tur i Mall of Dubai 2. mars.

Budskapet var åpenbart: «Her er det trygt».

Men mens sjeikene hilser på turister i Dubai Mall, sitter millioner av fremmedarbeidere i brakkebyer i utkanten og ser mot himmelen.

De har ingen charterfly som venter. For dem er Dubai ikke lenger en butikk.

Det er blitt en felle.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.