3 hours ago
3
Saken oppsummert
- Mette Trosten fikk en sjelden kreftdiagnose som spredde seg til bukhinnen.
- Hun deltar nå i et forskningsprosjekt med en ny kreftvaksine utviklet i Norge.
- Vaksinen skal lære kroppens immunforsvar å bekjempe kreftcellene selv.
- Mette er optimistisk og håper på et lengre og bedre liv.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Mette Trosten fikk høre hun hadde ti år igjen å leve.
Det er nå snart seks år siden.
– Nå våger jeg å tro at jeg skal leve til jeg blir like gammel som moren min, hun er 89 år gammel.
For kort tid siden var framtiden langt mer uklar.
I 2020 fikk Mette en svært sjelden kreftdiagnose som hadde spredt seg til bukhinnen i magen. Samme år ble hun operert.
Men i 2024 var kreften var tilbake – og beskjeden var klar:
Nok en risikabel operasjon var siste mulighet.
– Det var ikke vits
Bukhinnekreft er kjent for å være ekstremt smertefull, og for pasienter som ikke blir friske av operasjon, finnes det i dag ingen etablert behandling.
Ifølge Kreftforeningen er det rundt 20 nordmenn som får denne kreftdiagnosen hvert år.
– Det tyngste var ikke tanken på døden, men det å forlate familien. Mannen min, barna, barnebarna. Det var vondt, sier Mette.
Hun beskriver tiden etter tilbakefallet som et tomrom.
– Jeg var ikke redd for å dø, men jeg var redd for veien dit. Skulle jeg liksom bare ligge på sofaen og vente til det var over?
Mette begynte å forberede seg på det verste.
– Jeg stoppet å kjøpe nye klær. Jeg tenkte det ikke var vits å kjøpe noe jeg bare kunne bruke i noen få år til.
I dag er situasjonen annerledes.
Mette reiser jevnlig til Radiumhospitalet som deltaker i et nytt forskningsprosjekt.
Håpet om et lengre liv er nå større enn før. Norske forskere har nemlig utviklet en ny kreftvaksine, som forhåpentligvis skal fungere for pasienter med nettopp bukhinnekreft.
Mette er den første i verden som får prøve denne.
Utviklet på fem år
Vaksinen er utviklet på Radiumhospitalet, og er laget spesielt for pasienter med denne sjeldne krefttypen.
Vaksinen skal virke på en annen måte enn tradisjonell kreftbehandling.
I stedet for å angripe kreften direkte med cellegift eller stråling, skal kroppens eget immunforsvar lære å bekjempe kreftcellene selv.
Kjersti Flatmark er en av forskerne bak vaksinen.
– Hvis vaksinen virker, håper vi at dette kan bli en helt ny behandling for pasienter med denne kreftsykdommen som ikke blir friske av operasjon, sier Flatmark.
Fra idé til ferdig vaksine har det gått fem år.
– Det er uvanlig kort tid i medisinsk sammenheng. Det er vi veldig stolte av, sier forskeren.
Samtidig er hun tydelig på at vaksinen fortsatt er i en tidlig fase.
– Vi kan ikke love effekt. Studien vil gå over flere år, og først da kan vi si mer om hvor godt dette virker.
Totalt skal ti pasienter delta i studien. Foreløpig er Mette én av to som har startet behandlingen.
– Vi er veldig spente på hvordan pasientene kommer til å reagere på denne vaksinen, og vi gleder oss til å følge Mettes utvikling videre.
– Håp er viktig
Kreftforeningen er en av flere bidragsytere som står bak finansieringen av forskningen.
Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, sier prosjektet er et eksempel på hvorfor det er viktig å støtte ny og uprøvd forskning.
– Dette er lovende forskning som gir nye muligheter for pasienter som i dag har få behandlingsalternativer, sier hun.
Hun understreker at sjeldne kreftformer ofte faller utenfor de store forskningsløpene.
Ifølge Stenstadvold Ross handler ikke satsingen bare om én studie.
– Vi håper denne vaksineteknologien både kan hjelpe denne pasientgruppen og bidra til ny kunnskap som kan komme flere til gode.
Hun peker også på betydningen av håp for pasienter som deltar i forskning.
– Håp er viktig når man er alvorlig syk. Å delta i forskning kan gi håp, men det bidrar også til svar på et felt der vi virkelig trenger det.
– Ikke gi opp
For Mette har forsøket hatt stor betydning, uavhengig av hva resultatene på sikt vil vise.
Hun fulgte med på studien lenge før hun fikk tilbakefall av kreften.
– Jeg hadde den i bakhodet og håpet veldig at jeg skulle få være med når tilbakefallet kom. Det er jo bare ti pasienter med, så det var slett ikke sikkert.
– Var du i tvil på å si ja til noe som aldri har blitt testet før?
– Nei, egentlig ikke. Det var en selvfølge å takke ja. Jeg har hatt veldig god tro på dette hele tiden.
Vaksinen har også endret hvordan hun ser på årene som kommer:
– Det er godt å få lov til å tro at livet ikke bare handler om sykdom framover, men om å leve. Nå har jeg et håp om at jeg skal leve lenge. Og godt.
– Hva vil du si til de som er rammet av sykdom og har mistet håpet?
– Ikke gi opp. Det skjer så mye utvikling på medisinfronten nå. De finner ut så mye bra, så du må ikke miste håpet.
English (US)