Mette Frederiksen går mot krisevalg

12 hours ago 1

En valgdagsmåling i Danmark viser en ny bunnotering for statsminister Mette Frederiksens parti, Socialdemokratiet.

Partiets dårligste resultat i et folketingsvalg etter 2. verdenskrig er 24,8 prosent, som de fikk i 2011.

– Au, au, au for en måling for Socialdemokratiet og Venstre. Blir dette valgresultatet, er det historisk dårlig for begge partier, sier danske TV2s politiske reporter og analytiker, Morten Nielsen.

Johan Nilsson / TT / TT Nyhetsbyrån / NTB

Socialdemokratiet har ligget an til å gjøre sitt dårligste valg på 123 år, Venstre sitt dårligste noensinne.

Danske TV 2 skriver at Moderaterne med Lars Løkke Rasmussen kan få en avgjørende rolle.

Slik det ser ut akkurat nå kan hverken rød eller blå blokk få flertall, som gjør at Moderaterne kan avgjøre det.

Den danske avisen Berlingske har publisert bilder av Rasmussen i tårer etter resultatet.

Både Danmarks Radio og danske TV 2 har publisert valgdagsmålinger. De viser litt ulike tall, men i begge målingene ligger det an til at Moderaterne får en avgjørende rolle i valget.

– Håper Mette blir statsminister

VGs journalist på valgvaken til Socialdemokraterna forteller at den gode stemningen som var mens folkemengden telte ned til offentliggjøringen av valgdagsmålingen, fikk seg en betydelig knekk da resultatet var klart.

Jan Christian Vestre (A), helse- og omsorgsminister, er til stede under valget i Danmark.

– Det er alltid spennende på valgvake. Vi er spent på hvordan det går med vårt søsterparti og ikke minst hvordan det går med Danmark og hvilken regjering de får. Det har mye å si for Norden og for resten av Europa, sier han til VG.

Tror du Mette blir statsminister i ny regjering?

– Jeg håper det. Hun har vært en god statsminister for Danmark. God evne til å finne brede kompromisser, finne samarbeid og drive gjennom viktige endringer.

VGs journalist forteller at det er god stemning rundt et av de mange småbordene som er satt opp.

Det på tross av de dystre valgdagsmålingene for partiet.

– Valget er jo ikke avgjort. Vi holder håpet oppe, sier Ida Thestrup (23), som er praktikant på Socialdemokratenes partikontor.

Les også: – Han er bare den tøffeste

Klokken 20 torsdag stengte stemmelokalene, og 4,3 millioner av Danmarks befolkning har hatt mulighet til å være med å stemme om hvilken retning de vil at landet skal ta.

Ifølge danske TV2s valgdagsmåling går Socialdemokratiet tilbake med 6,5 prosentpoeng og ender på 21 prosent av stemmene. Med dette resultatet må partiet ta farvel med 13 medlemmer av Folketinget.

Rød blokk ligger an til å få 83 til 86 mandater, mens blå blokk får 75 til 78 mandater, ifølge valgdagsmålinger fra Danmarks Radio (DR) og dansk TV 2. Det trengs 90 mandater for å få flertall i Folketinget.

Første stemmene er talt opp

Ifølge valgdagsmålingene ligger rød blokk an til å få 86 mandater, mens blå blokk får 75. Moderaterne ser ut til å få 14 mandater, noe som tilsvarer en tilbakegang på 1,4 prosentpoeng, skriver dansk TV2.

– Venstre går tilbake med 4,3 prosentpoeng og får 9 prosent av stemmene. Det betyr at syv medlemmer av Folketinget må forlate tinget, opplyser avisen.

Videre skriver TV2 at Borgernes Parti ligger an til å få 2,3 prosent av stemmene. Borgernes Parti balanserer på sperregrensen, og dersom de ikke kommer inn, kan det få stor betydning for fordelingen mellom blokkene.

Alternativet ligger an til å få 3,3 prosent av stemmene, noe som ville vært nøyaktig det samme som ved valget i 2022.

De første stemmene er talt opp i Drejø, som ligger i Svendborg kommune. Her blir Socialdemokratiet det største partiet, mens Moderaterne blir det nest største.

– Valgkampen? Litt kjedelig

– Hva er viktig for Danmark nå?

– At man får satt ord på hvordan man skal skaffe bærekraften energi. Så spørsmålet om atomkraft har vært utslagsgivende for meg, sier Oliver Raahauge Geertsen (29).

På spørsmål om valgkampen, svarer han at den har vært litt kjedelig fordi han mener regjeringen har forsøkt å beskytte begge fløyer.

– Jeg har ikke stemt på Fredriksens parti. Men i denne spesielle tiden har hun vært en rolig hånd på rattet, det skal hun ha ros for.

To unge kvinner kommer med inn i det høytidsstemte stemmelokalet sammen med to mannlige medlemmer av et 20 personers voksenkollektiv.

Signe Falck Madsen (25) sier hun primært har stemt med tanke på klima og økonomisk utligning.

– Det som har karakterisert valget i år har vært virkelig mange impulser. Så jeg har forsøkt å huske mer på hvilket inntrykk jeg hadde av partiene før valgkampen spisset seg til, hva som er partienes grunnverdier, sier 25-åringen

– Ja, for i selve valgkampen blir man fort distrahert av spennet mellom små saker som hvorvidt vi skal eller ikke skal ha fri den store bededag, sier venninnen Julie Kiel Holm (29).

De to bor i det de beskriver som et politisk bredspektret kollektiv, der det er stor takhøyde for ulike meninger.

– Hva mener dere om Frederiksen?

– Hun får ikke min personlige stemme, men jeg mener likevel at hun er den av de realistiske statsministerkandidatene som er best skikket til jobben. Hun har gjort det godt i det hun har stått i, det skal hun ha, sier Holm til VG.

FAKTA

Slik foregår et dansk valg

Danmark velger nytt Folketing tirsdag 24. mars. Deler av dansk politikk minner veldig om det vi er kjent med i Norge, men det er også store forskjeller.

* I Danmark kan statsministeren utskrive folketingsvalg når som helst i løpet av en fireårsperiode. Ofte utskrives valget før fire år er gått, og dette valget foregår altså drøyt tre og et halvt år etter valget i november 2022.

* Det velges til sammen 179 representanter til Folketinget (MFere): 175 fra Danmark, to fra Færøyene og to fra Grønland.

* Som i Norge er det mest vanlige i Danmark at det velges en mindretallsregjering av ett eller flere partier, med støtte fra ytterligere ett eller flere partier i Folketinget. Den sittende regjeringen er imidlertid et unntak og startet som flertallsregjering – siden har den imidlertid kommet i mindretall. Dagens regjering består av statsminister Mette Frederiksens Socialdemokratiet, Venstre, og Moderaterne.

Det danske valgsystemet ligner i stor grad på det norske, med noen viktige forskjeller:

* Danskene kan stemme på person, ikke bare parti – noe man kan i kommunevalg, men ikke stortingsvalg i Norge. Kandidatene som samler flest personstemmer, kalles «stemmelukere».

* Sperregrensen ligger på 2 prosent, ikke 4 prosent som i Norge. Dette fører til at det ofte er flere partier i Folketinget enn det er på Stortinget, og at det dannes nye partier stadig vekk.

* Valgkamper i Danmark preges av TV-debatter, møter i byene – og valgplakater. Fordi danskene kan stemme på enkeltkandidater, henger de fleste opp enorme mengder plakater på lyktestolper og trær. Disse plakatene må fjernes kort tid etter valget.

(Kilde: NTB)

Read Entire Article