Midt i organisasjonens verste krise, kan FN reise seg? – Vi lever nå i en skjebnetime

En bred fredsavtale i Ukraina lar vente på seg. Dersom partene makter oppgaven, trengs FN sannsynligvis som en del av løsningen, mener Nupi-forsker.

USA, Ukraina og Russland har begynt vandringen på veien mot fred.

Trump-administrasjonen skal ifølge Bloomberg ha siktet seg inn på å nå en bred våpenhvile innen 20. april. Mye avhenger imidlertid av Russland.

Men én dag må fred komme. Da bør FN inkluderes, mener Nupi-forsker Cedric H. de Coning. Han tror organisasjonen kan spille en viktig rolle.

– Om Moskva angriper igjen, vil ikke FN utgjøre noen forskjell. Men på bakken vil de være en konstant beroligelse som hindrer små ting fra å bli store ting, som kan utløse kamphandlinger på nytt, sier han.

Et slikt oppdrag ville være «vitamininnsprøytningen» organisasjonen trenger akkurat nå, mener Kai Eide, Norges tidligere Nato- og Osse-ambassadør.

USA berømmer Russland

De Coning tror partene ønsker fred:

– Begge sider begynner å forstå at de ikke kan vinne mye på slagmarken. De kan ta noen kilometer her og der, men Russland kan ikke ta Ukraina med makt, og Ukraina kan ikke skyve Russland ut av Ukraina. Hvis det er en mulighet for å styre prosessen annerledes, vil partene vurdere det, sier han.

En avtale om separasjonslinjeseparasjonslinjeSeparasjonslinjen i Ukraina refererer til den militære skillelinjen mellom ukrainske og russiske styrker. på bakken er imidlertid fortsatt langt unna.

Russland har gått inn i forhandlingene med maksimalistiske krav, som fortsatt innebærer full kontroll over alle Ukrainas fire østlige fylker. Et annet alternativ er at fronten fryses slik den er nå.

Én måned etter implementeringen av FN-resolusjon 2774, der USA stemte med Russland og mot Europa, har partene ennå ikke oppnådd fred.

Denne uken møttes FN-ambassadørene for en orientering i New York.

– USA berømmer Ukraina og Den russiske føderasjon for å ta de første skrittene mot en våpenhvile. Dersom avtalene implementeres, vil de være et viktig første skritt på veien mot fred, sa USAs FN-ambassadør Dorothy Shea onsdag.

USA stemte sammen med Russland i FNs sikkerhetsråd i februar. Det var første gang en resolusjon om Ukraina ble vedtatt i sikkerhetsrådet siden Russland igangsatte fullskalainvasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Foto: Richard Drew / AP

Russland vil ha FN med

Nylig åpnet Russland for å gi FN en rolle i fredsforhandlingene.

Grigorij KarasinGrigorij KarasinFormann for det russiske føderasjonsrådets komité for internasjonale saker, var sjefmegler for russisk side under samtalene med USA i Riyadh i Saudi-Arabia. Mandag sa han at Russland vil fortsette samtalene og «legge til verdenssamfunnet».

– Fremfor alt FN og enkelte land, sa Karasin ifølge nyhetsbyrået Tass.

Ifølge de Coning er FN for øyeblikket et «alternativ B» for amerikanerne. Per nå ser Washington for seg å ta rollen som megler og overvåker av en fredsavtale selv.

Et FN-oppdrag i Ukraina autorisert av sikkerhetsrådet kan likevel bli aktuelt om partene blir enige om en separasjonslinje og våpenhvilen, mener han.

– Det trengs en mekanisme på bakken for å bekrefte, følge opp og etterforske påståtte brudd på våpenhvilen. Der kan FNs kompetanse bli verdifull, sier han.

De Coning har vanskelig for å se for seg at Russland eller Ukraina ville latt noen andre enn FN komme inn i sine baser og områder for å patruljere og etterforske.

Osse hadde en spesiell overvåkingsmisjon i Ukraina som startet 21. mars 2014, men avsluttet sine operasjoner 31. mars 2022. Norges tidligere Osse-ambassadør Kai Eide tror ikke organisasjonen har kraft nok nå. Bildet er fra 2019. Foto: Alexander Ermochenko / Reuters

FNs verste krise

Tidligere erfaringer med Osse-observatørerOsse-observatørerOrganisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. i Ukraina har vist at en nøytral tredjepart er viktig for å overvåke og etterforske påståtte ulovlige aktiviteter.

Eide tror imidlertid ikke organisasjonen har kraft nok til å ta på seg en slik rolle.

– Da er det FN som gjenstår, FN har erfaring og har gjort slike ting en rekke ganger. Organisasjonen har et sekretariat som vet hvordan det skal skrus sammen. Det er vanskelig å si at FN ikke er akseptabel for noen av partene, såfremt det ikke blir for vanskelig for Trump å svelge, sier han.

Organisasjonen står imidlertid i en mangeårig likviditetskrise, den verste siden opprettelsen i 1945. Ikke alle medlemsland betaler sine bidrag fullt ut.

Situasjonen er ikke blitt bedre under Donald Trump.

USA, tradisjonelt FNs største finansielle bidragsyter, ser i større grad enn tidligere administrasjoner på multilaterale avtaler og organer som FN som skadelige for amerikanske interesser.

– Et mindre FN-oppdrag i Ukraina er mer sannsynlig enn et stort oppdrag på grunn av kostnadene. Men dersom USA ønsker det, vil det være sterk støtte til en slik løsning, sier de Coning.

Selv om Ukraina ikke er representert i FNs sikkerhetsråd, vil landets interesser trolig ivaretas gjennom tilstedeværelsen av allierte, faste medlemmer som Frankrike og Storbritannia, samt USAs rolle som megler og sikkerhetsgarantist.

– En skjebnetime

De Coning er klar på at Ukraina kun vil godta at FN bidrar til å vokte freden dersom det er «det eneste levedyktige alternativet», og dersom FNs sikkerhetsråd støtter det.

Også Eide påpeker at en FN-operasjon ikke er optimal i forhold til det ukrainerne vil ha.

– Men det har ligget i tegningen hele tiden. Det er der mulighetsrommet er, sier han.

Eide er overrasket over at ideen om en «koalisjon av villige» ikke er lagt til side for en stund siden.

– Russerne vil ikke akseptere en fredsavtale som inneholder noe slikt, sier han.

Skulle Ukraina, USA og Russland henvende seg til FN og anmodet om støtte, ville det klart vært en stor anerkjennelse av organisasjonen, mener han.

– Jeg ser ingen annen organisasjon som utpeker seg for å spille en slik rolle. Når det kniper, er det godt å ha FN. Vi lever nå i en skjebnetime for det multilaterale apparat verden har bygget opp.