Militærekspert: – Iransk desperasjon å skyte på myke mål

2 hours ago 4

USAs operasjon i Iran er den største konsentrasjonen av amerikansk militær ildkraft i en region på en hel generasjon. – Kan bli langvarig og blodig, sier ekspert.

Karin Muri

Oppdatert mandag 2. mars kl. 11:57

USAs nye operasjon i Iran, kalt «Episk Vrede», er den største militære oppstillingen i regionen på en generasjon.
Eksperter advarer om at konflikten kan bli langvarig og blodig.
Iran har svart med ballistiske missilangrep på Israel og sivile mål i andre land.

Donald Trumps operasjon som har fått navnet «Episk Vrede» er koordinert med Israels operasjon «Brølende Løve».

Den har til hensikt å nøytralisere det som Israels statsminister Benjamin Netanyahu ser på som en eksistensiell trussel fra sin mangeårige erkefiende Iran, spesiell relatert til landets missil- og atomprogram.

USAs uttalte hovedmål er å hindre at Iran skaffer seg atomvåpen.

Hva har skjedd mellom USA, Israel og Iran?

Lørdag morgen angrep USA og Israel flere iranske byer med kampfly. Angrepene var rettet mot militære mål og politiske ledere. Iran svarte raskt med missilangrep mot Israel og amerikanske militærbaser i flere land i regionen, som Qatar, Kuwait, Irak og De forente arabiske emirater. Dette har ført til en eskalering av konflikten.

Hvorfor angrep USA og Israel Iran?

Ifølge en israelsk tjenesteperson har angrepet vært planlagt i flere måneder og har fått navnet «Epic Fury». USA og Israel har lenge sett Irans atomprogram som en trussel. USA har også krevd at Iran skal legge ned sitt atomprogram og kvitte seg med langtrekkende missiler, noe Iran har nektet. Angrepet skjedde mens USA og Iran var midt i forhandlinger om en ny atomavtale.

Hvordan har situasjonen påvirket folk i Iran?

I Teheran har det vært panikk blant innbyggerne. Mange har forsøkt å forlate byen, og det er lange køer på bensinstasjoner. Folk har også hamstret mat og andre nødvendigheter i frykt for hva som kan skje. Samtidig er det blandede følelser blant iranerne. Noen er redde for konsekvensene av krigen, mens andre håper at angrepene kan føre til at regimet faller.

Hva er bakgrunnen for konflikten mellom USA og Iran?

Forholdet mellom USA og Iran har vært dårlig siden den islamske revolusjonen i 1979, da Iran ble en islamsk republikk og gjorde motstand mot amerikansk innflytelse. Konflikten har siden vært preget av sanksjoner, mistillit og uenighet om Irans atomprogram. I 2015 inngikk Iran en atomavtale med USA og andre stormakter, men USA trakk seg fra avtalen i 2018 under Donald Trump og gjeninnførte sanksjoner.

Hva kan konsekvensene av denne konflikten bli?

Konflikten kan føre til en enda større krig i Midtøsten, som kan involvere flere land. Iran har kapasitet til å angripe amerikanske baser, Israel og viktige områder som Hormuzstredet, som er sentralt for verdens oljeeksport. Dette kan skape en global økonomisk krise med økte energipriser. Men det er usikkert hvordan Iran vil svare. Det er også mange forskere som sår tvil om at om angrepene vil føre til regimeendring i Iran, noe USA og Israel virker å håpe på.

Iran, som har fått slått ut store deler av sitt lederskap, kaller sin operasjon «True Promise 4», og har svart med å skyte ballistiske missiler mot mål i Israel, men også mot en rekke sivile mål i andre land i regionen.

– Nå er det regimets overlevelse som først og fremst står på spill, sier Sebastian Langvad, hovedlærer ved Krigsskolen.

Metodene som brukes for å nå det, virker å være å legge så mye press som mulig på alle parter, spesielt ved å angripe hardt inn mot USAs arabiske allierte.

– Det er iransk desperasjon å skyte på myke sivile mål i de arabiske statene, fordi de ikke klarer å bryte gjennom de amerikanske og israelske forsvarssystemene, mener Langvad.

Major Sebastian Langvad

Hovedlærer ved Krigsskolen

Ved å påføre de svakeste allierte i regionen sivile og materielle tap, kan det få land som USA er avhengig av å operere fra til å tvile og trekke seg ut av krigen.

– De neste dagene kommer til å være preget av en vedvarende bombekampanje mot Irans ballistiske missilutskytingsramper. Det vil slå ut Irans muligheter til å svare, mener Langvad.

Det vil trolig etterfølges av anslag mot andre iranske anlegg, noe USA og Israel kommer til å fortsette med inntil Irans evne til å slå tilbake er veldig ødelagt.

Langvad trekker frem tre scenarioer i den videre krigen i Midtøsten.

1 Kort målrettet kampanje

– Det er kun en måte dette kan bli kort på, og det er at USA bestemmer seg for å avslutte og sier seg fornøyd med signaleffekten som er sendt. Det er nok det aller dårligste utfallet for Irans befolkning. Dersom det sittende regimet overlever og fortsatt er på plass, så kommer det til å gå hardt til verks mot egen befolkning for å understreke at de fortsatt har makten.

2 Langvarig konflikt

Dersom vi ser et plutselig regimekollaps uten at et nytt og godt alternativ viser seg, kan det implodere i en borgerkrig. Det er det mest blodige og langvarige scenarioet.

3 Regional eskalering

Iran har få allierte. Landets stedfortrederstyrker i nabolandene er svake. De har støtte fra sjiamilitsen i Irak, som kan gå mot amerikanske baser i Irak. Men dette er en ikke-statlig milits i en lav militær vektklasse. Det mest sannsynlige nå er at USA og Israel går for å velte regimet.

– Dersom USA og Israel går til bombeangrep mot bakkestyrkene til Revolusjonsgarden, så er det et veldig tydelig tegn på at de ønsker å fjerne regimets evne til å undertrykke egen befolkning.

Det vil være et viktig steg for å legge til rette for folkelig oppstand og det å ta over maktapparatet, slik Trump mante til i den første talen sin, ifølge Sebastian Langvad.

Slik startet USAs operasjon «Episk Vrede»

Omtrent klokken 07.00 lokal tid lørdag begynte USA og Israel å gjennomføre omfattende angrep mot et bredt spekter av mål i Iran.
USAs «Operation Epic Fury» ble iverksatt av U.S. Central Comman (CENTKOM) på ordre fra USAs president.
President Trump kunngjorde angrepene i et innlegg på Truth Social klokken 02.00 østamerikansk tid. Det ble ikke holdt noen tale til mediene eller offentlig orientering for Kongressen, utover en varsling til den såkalte «Gang of Eight», G8-landene, kort tid før angrepene startet.
Den åtte minutter lange videoen han publiserte ble avsluttet med en direkte beskjed fra president Trump til iranerne, der han sa: «Frihetens time er nær.»
Målene med operasjonen inkluderte kommandolinjer og kontrollfasiliteter tilhørende Den islamske revolusjonsgarden (IRGC), iranske luftforsvarskapasiteter, utskytningssteder for missiler og droner, samt militære flyplasser.
Angrepene i USAs Operation Epic Fury og Israels Operation Roaring Lion skiller seg betydelig fra Operation Midnight Hammer i juni 2025, som besto av et lynangrep mot sentrale atomrelaterte mål.
I motsetning til dette rettet angrepene lørdag seg mot lederskapet, militære installasjoner, missilproduksjonsanlegg og restene av Irans atomprogram, skriver Center for Strategic and International Studies (CSIS)

Trumps uttalte mål med operasjonen i Iran

Å hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen
Å ødelegge landets missilarsenal og produksjonsanlegg,
Å svekke Irans stedfortredernettverk (proxy-nettverk som Hizbollah, Houthi-bevegelsen i Jemen og Hamas)
Å utslette marinen – i tillegg til et ønsket politisk resultat om regimeendring innenfra.

Etter den første bølgen med amerikanske og partnerledede angrep lørdag forsvarte CENTCOM-styrkene seg mot hundrevis av iranske missil- og droneangrep, ifølge U.S. Central Command (CENTKOM).

Trump har hevdet at han har igangsatt en ikke-spredningsoperasjon, og at den er en direkte konsekvens av Irans avvisning av å oppgi sine atomambisjoner etter tre forhandlingsrunder som alle fant sted i henholdsvis Oman og Genéve i februar.

Iran skal fortsatt besitte 400 kilo 60 prosent anriket uran, og plasseringen er ukjent.

USAs våpen i «Operation Epic Fury»

Luftkampfly: F-22 Raptor Jagerfly, F-35 Ligtning II, tankfly og etterretning (ISR)

Langtrekkende presisjonsvåpen: Tomahawk-kryssermissiler
Droner: LUCAS engangsdroner
Artilleri/MLRS: HIMARS
Sjøkamp: Hangarskip + krigsfartøy
Luftforsvar: Patriot, THAAD, SM-missiler

Israels våpen i «Operation Roaring Lion»

Kampfly: F-35I Adir, F-15I Brukes til: Luftangrep mot dype, presise mål i Iran
Amerikanske kampfly i støtte: F-22, F-35 Brukes til: Luftdominans og supplement
Presisjonsvåpen: Presisjonsbomber, ROCKS-missiler Brukes til: Punktangrep mot strategisk infrastruktur
Droner (UAV): Bevæpnede dronesystemer Brukes til: Overvåkning og angrep
Marine-langtrekkende våpen: Tomahawk-kryssermissiler Brukes til: Sjøbaserte presisjonsangrep
Luftforsvar: Iron Dome, David’s Sling, Arrow Brukes til: Beskyttelse mot iranske raketter

Irans våpen i «Operation True Promise 4»

Ballistiske missiler (f.eks. Kheibar Shekan): Langtrekkende raketter Langtrekkende raketterIran har et stort arsenal av ballistiske missiler som spiller en sentral rolle i gjengjeldelsesangrepene mot Israel og amerikanske baser i Midtøsten, og er deres hovedvåpen i motangrepet etter det amerikansk-isrealske luftangrepet. Iran har et av Midtøstens største missilarsenal, inkludert kort- og mellomdistanse ballistiske missiler. Disse brukes til å treffe mål på lang avstand som byer, militære baser og infrastruktur Bruk: Mot Israel og amerikanske baser i regionen
Shahed-droner: Kamikaze- UAV Bruk: Luftangrep og målrettede strikes
Kort/medium-range raketter og UAV-systemer: Raketter & droner Bruk: Mot baser og mål over store avstander
Luftforsvarssystemer: Luftvernsystemer Bruk: Beskyttelse mot amerikansk/israelsk luftmakt

Iransk gjengjeldelse – kalt Operation True Promise 4 – traff Israel og flere amerikanske mål i Midtøsten kort tid etter de første angrepene. Det ble rapportert eksplosjoner i De forente arabiske emirater, Bahrain, Qatar, Dubai og Saudi-Arabia.

Videre iranske svar vil sannsynligvis inkludere cyberoperasjoner og terrorangrep mot amerikanske og israelske styrker.

Iransk internettforbindelse skal ha falt med minst 46 prosent, noe som kan indikere omfattende cyberaktivitet, skriver CSIS.

Rettelse

I en titdligere utgave av denne artikkelen ble hovedlærer ved Krigsskolen, Major Sebastian Langvad, sitert på at «dersom USA og Iran gåpr til bombeangrep (...)», det riktige er «dersom USA og Israel går til bombeangrep (...)». Artikkelen ble oppdatert. mandag 2. mars klokken 11.56.

Publisert: 02.03.26 kl. 11:42Oppdatert: 02.03.26 kl. 11:57

Read Entire Article