Det skulle bli en drøm som gikk i oppfyllelse for de nye eierne. I 2022 fikk de muligheten til å kjøpe den lille halvøya Bokerøya i Svelvik i Drammen kommune.
Eierne la 50 millioner kroner på bordet for å realisere drømmen.
Den gang var det en liten båthavn med rundt 50 båtplasser, vinteropplag og en sliten liten hall der.
Området lå idyllisk til, med et naturreservat på den ene siden, og en langgrunn bukt på den andre siden.
Til venstre ligger den langgrunne bukta som strekker seg helt fram til moloen på båthavna. Til høyre ligger naturreservatet.
Foto: Hans Philip Hofgaard / NRKNå skulle området bli en skikkelig perle for alle båtinteresserte i Oslofjorden.
1000 båtplasser på vannet og det samme på land, en topp moderne marina med alle tjenester var planen. En bobilparkering og et badeområde skulle også på plass.
Det var nemlig stor mangel på båtplasser i Oslofjorden, og dette skulle være med på å løse etterspørselen.
Men den idylliske naturen skulle snart bli brysom.
Dette er historien om en eier som brukte titalls millioner kroner på store drømmer, på naturens bekostning.
Men også om en kommune som ikke tok hensyn til naturen eller fulgte med i timen.
Natur til besvær
Et arkitektkontor tegnet et drømmeanlegg av en båthavn. En havn folk skulle strømme til.
Slik ble illustrasjonen av anlegget vist fram i Svelviksposten
Faksimile: Skjermdump fra Svelvikposten 8.7.22Dette sendte eierne inn til planinitiativ til kommunen
Faksimile: Dark Arkitekter AS
De nye eierne Lasse Jørgensen og Haakon Rudolf Tønnesen, stod fram i lokalavisa og fortalte stolt om planene.
– Vi skal lage dette til et sted folk kan dra til, fortalte de to ferske eierne til Svelviksposten sommeren 2022.
Riktignok lå naturreservatet Grunnane kloss inntil den nye marinaen, og det var allerede i 2010 kartlagt sårbar natur i området.
Grunnane naturreservat huser mange slags fugler.
Foto: Cecilie Valentine Brekke / NRKDe nye eierne håpet likevel kommunen ville se positivt på søknaden deres. De skulle jo utvikle området til sårt tiltrengte båtplasser i Oslofjorden.
Før de søkte gjennomførte de nye eierne en konsekvensanalyse. Der skulle påvirkningen anlegget ville ha på naturen og sjøen kartlegges.
Ålegras og atter ålegras
Ole Martin Wergeland Krog fra firmaet WK Naturkart fikk jobben med å kartlegge naturen i området.
Ole Martin Wergeland Krog fant sårbar natur under kartleggingen. Her har han dratt opp sukkertare.
Foto: WK NaturdataI flere dager lå han og kollegaen i båt i bukta og undersøkte. De dro opp ulike typer tang og noterte flittig.
Det grønne gresset er ålegras høstet fra området rundt Bokerøya da sårbarhetsanalysen ble gjennomført i 2023.
Foto: WK NaturkartDe brukte kikkert for å se på fuglene.
De kjørte undervannsdrone og drone opp i lufta.
Det de fant, lovet ikke godt for de nye eierne.
For under vannoverflaten skjulte det seg en liten jungel. En grønn og frodig jungel for småfisk, også omtalt som en slags fiskebarnehage, eller på fagspråket: ålegras.
Slik ser en ålegraseng ut. Denne er filmet i bukta ved Bokerøya i 2026:






Overfiske, forurensning fra avløp, avrenning fra landbruket og klimaendringer har ført til at livet i Oslofjorden er under sterkt press.
Ålegraset er med på å hjelpe Oslofjorden. Det fanger store mengder klimagasser og lagrer karbon.
I tillegg gir det skjul for sårbar fiskeyngel og forhindrer erosjon, som igjen demper bølger.
Men ålegraset i Oslofjorden dør, litt etter litt.
De siste ti årene har rundt 57.000 kvadratmeter med ålegras forsvunnet i indre Oslofjord, ifølge Norsk institutt for vannforskning.
Det var denne livsviktige naturtypen de fant enda mer av enn de hadde trodd i bukta ved Bokerøya.
– Vi fant en veldig stor forekomst av vanlig ålegras, sier Ole Martin Wergeland Krog.
Ålegrasenga strakte seg fra innerst ved moloen og langs hele bukta. De fant også sjeldne naturtyper og 19 rødlistede fuglearter.
Her kan du se området med ålegras i bukta:
Det grønne viser hvor ålegrasenga ligger. Det strekker seg fra innerst i båthavna og langs hele bukta.
Faksimile: Miljødirektoratet– Så du anbefalte ikke båthavna, med tanke på naturen?
– Nei, det gjorde jeg ikke. Absolutt ikke, sier Wergeland Krog.
Et ja som ble til nei
På tross av konsekvensutredningen til WK Naturkart bestemte eierne seg for å ikke gi opp drømmen.
Som et skritt på veien mot en stor marina, søkte de Drammen kommune om en midlertidig båthavn på 157 plasser.
28. juni 2023 fikk de ja, selv om plasseringen var rett over ålegrasenga og ville skygge for livet i sjøen.
Nye flytebrygger i betong til 10 millioner ble satt ut så fort tillatelsen var i boks.
Eierne gledet seg over første skritt på veien mot drømmen.
I 2023 var det kun en gammel flytebrygge med 50 båtplasser og en liten annen flytebrygge på motsatt side. Se hvordan det har endret seg fram til 2026:
Før
Etter
Slik endret Bokerøya seg fra 2023 til 2026
Men Naturvernforbundet var ikke fornøyd.
De mente hensynet til naturen ikke var vurdert godt nok av kommunen, og klaget inn saken.
De var redd for at deler av ålegrasenga ville dø, når betongbryggene skygget for lyset.
– Vi har vært involvert i dette siden 2023, da fikk vi tips fra folk som bor i området. Vi er bekymret for hvordan strandsonen blir påvirket av det som skjer på anlegget.
Peder C. Støre er fylkessekretær i Naturvernforbundet i Buskerud. Her står han midt i Grunnane naturreservat som er naboen til båthavna på Bokerøya.
Foto: Cecilie Valentine Brekke / NRKDet sier Peder C. Støre. Han er fylkessekretær i Naturvernforbundet i Buskerud.
Han forteller at det er flere ting de har klagd på når det gjelder det som skjer på Bokerøya.
I 2023 så innbyggerne lastebil etter lastebil kjøre inn på området og dumpe stein og grus. Dette hadde de ikke søkt om. Naturvernforbundet har klaget til kommunen både på det som har skjedd på land, og på vannet.
Disse bildene tok kommunen da de befarte området mai 2025
Faksimile: Drammen kommuneKlagen til Naturvernforbundet på båthavna fikk ikke medhold hos kommunen, og ble sendt videre til Statsforvalteren.
Og i november 2023 gav Statsforvalteren klagen medhold.
De mente kommunen hadde begått flere saksbehandlingsfeil og ikke vurdert tiltaket opp mot naturmangfoldloven.
Dermed trakk kommunen tillatelsen til midlertidig båthavn.
Jade Norma Winther Thorrud er kommunalsjef arealplan, klima og miljø i Drammen kommune. Hun sier at området ble regulert til båthavn i 1984.
– Kommunens vurdering var at dette var i tråd med den reguleringsplanen som lå til grunn for området, og at de dermed hadde rett på tillatelse.
– Hadde man oversikt over analysen som var gjort, og de naturtypene som ble påpekt et halvår før?
– Om vi faktisk hadde detaljoversikt over at det er akkurat innenfor det regulerte området var ålegras, er jeg usikker på. Dette ble ikke problematisert i saksbehandlingen og vi mottok ikke dokumentasjon på dette i byggesaken, sier Winther Thorrud.
Eierne sendte nemlig ikke konsekvensutredningen til WK Naturkart inn til kommunen.
Eierne av Bokerøya er forelagt alle påstandene i denne saken, men ønsker ikke å stille til intervju eller kommentere saken.
Brygga til 10 millioner
Hva skulle eierne gjøre nå?
Den nye brygga til 10 millioner kroner og flere andre brygger lå allerede på vannet. Disse ble lagt ut så fort de fikk tillatelsen.
De bestilte en ny analyse av konsekvensene dersom de la bryggen på utsiden av moloen, utenfor ålegrasenga.
Konklusjonen var at dette ville være bedre for naturen.
Slik så den nye søknaden til eierne ut. Båtplassene skulle havne på utsiden av moloen, unna ålegraset.
Faksimile: Dark Arkitekter ASDe søkte om den nye plasseringen for bryggeanlegget.
I mellomtiden fikk kommunen flere klager på mulig ulovlige forhold på halvøya. De dro på befaring april 2024.
I rapporten etterpå påpekte de at steinen og grusen som var kjørt til halvøya måtte søkes om.
I tillegg ba de om at en flytebrygge måtte fjernes. Den var ikke del av søknaden om ny plassering av det store bryggeanlegget.
Men i desember 2024 behandlet politikerne saken om ny plassering for det store bryggeanlegget.
De sa nei.
Les hele saksgangen her:
Kommunen som ikke fulgte med i timen
I 2025 ble det på nytt meldt inn at det fortsatt trolig var ulovlige forhold på Bokerøya. Kommunen tok en ny befaring august samme år.
Befaringen konkluderte med at de ulovlige forholdene fra forrige gang ikke var rettet.
På denne befaringen gjorde de det som fremstår som en glipp. De sjekket kun den ulovlige brygga som ble påpekt ved befaringen året før.
De som var sendt ut fra kommunen, hadde trolig ikke fått med seg at hele bryggeanlegget hadde fått nei siden sist, og dermed var ulovlig.
– På befaring påpekte dere at det lå en flytebrygge der som dere ønsket fjernet, men rett til høyre lå et digert flyteanlegg dere ikke påpekte, hvorfor det?
– Ja, det er et godt spørsmål. Men på befaringen var det primært de forholdene som var varslet om tidligere som kommunen ønsket å se status på.
Det sier Jade Norma Winther Thorrud fra kommunen.
Jade Norma Winther Thorrud er kommunalsjef arealplan, klima og miljø i Drammen kommune. Hun innrømmer at kommunen har glippet.
Foto: Cecilie Valentine Brekke / NRK– Var det en glipp?
– Jeg tenker jo at vi burde påpekt det andre anlegget også. Det er naturlig at vi hadde gjort det i forbindelse med befaringen.
Dermed bad kommunen eierne kun om å fjerne en brygge.
Problemet var bare at samtlige brygger, utover noen småbrygger som lå der da eierne kjøpte var ulovlige, fordi tillatelsen var trukket.
Her er bildene firmaet sendte inn til kommunen for å dokumentere at brygga var fjernet:
Dette bildet tok kommunen på befaring april 2024. De mener denne brygga er ulovlig.
Dette bildet sendte eieren inn for å vise at den ulovlige brygga er fjernet.
Dette også. Men ser man rett til høyre …
Så ligger dette digre bryggeanlegget.
Etter at de fikk avslag på den siste søknaden i desember 2024, er hele anlegget ulovlig, bortsett fra noen småbrygger.
Denne innerste brygga var der da eierne kjøpte, og er lovlig.
Nesten alle de andre er ulovlige.
Nå sier kommunen til NRK at de vil følge opp saken.
– Det er veldig naturlig å tenke at kommunen nå drar ut på en befaring. Basert på den videoen du nå har vist meg, så er det åpenbart at det ligger brygger der, sier hun.
Jakten på ålegraset
I mai 2026 ligger fortsatt hele bryggeanlegget over deler av ålegrasenga. I tillegg til den store betongbrygga har enda flere små brygger kommet til.
Naturvernforbundet vil finne ut hvordan tilstanden på ålegraset i bukta ved Bokerøya er.
De tar turen ut med undervannsdrone.
Men under bryggene finner de ingen ålegras. Det som var der i 2023 er borte.






Slik så det ut under betongbryggene mai 2026.
Naturvernforbundet/Mari MelandTrolig har skyggene fra bryggene skylda.
Men 10–15 meter fra bryggene popper grønne tuster av ålegras fram. De vaier livlig fram og tilbake i sjøen og hilser undervannsdrona velkommen.
– Når man anlegger brygger, hindrer de lyset, som gjør at fotosyntesen stopper opp, og da stopper veksten av liv på bunnen, sier Peder C Støre.
Peder C. Støre mener at det foregår ulovligheter bak denne porten.
Foto: Cecilie Valentine Brekke / NRKHan forteller at Naturvernforbundet vil følge saken videre.
– Vi synes at kommunen bør være strengere og følge opp bedre disse ulovlighetene. Nå har det gått tre år siden vi klaget, og det har ikke vært noen bedring slik vi ser det, sier han.
Tilbake sitter eier Lasse Jørgensen som har investert mye og håper kommunen vil snu. Den andre eieren, Haakon Rudolf Tønnesen har trukket seg som eier.
Etter at NRK tok kontakt, har kommunen nå sendt et brev der de ber eieren redegjøre for flytebryggene. De har også varslet en ny befaring.
Hei!
Vet du noe om denne saken? Har du tips til andre saker? Send meg gjerne en e-post.
Du kan også kontakte meg på Signal som er en app for kryptert kommunikasjon. Søk opp brukernavnet: @Cecilie.28
Hvis du vil sende innspill, tips og informasjon kryptert og sikkert via NRKs ekstra sikre varslingsmottak kan du se hvordan du sender inn via NRKs SecureDrop her.
Publisert 15.06.2026, kl. 12.25



















English (US)