Mímir Kristjánsson, sykefraværet har faktisk økt i Norge

DEBATT: For å sikre sykelønnsordningen i fremtiden, må vi våge å erkjenne at sykefraværet har økt siden 2004, og at det ikke har normalisert seg etter pandemien.

Sykefraværet i Norge har gått opp, men det gledelige budskapet er at det går an å få det ned igjen med systematisk jobbing, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock

Takk til Stavanger Aftenblad for at dere setter sykefravær på dagsorden. Dette er et tema som fortjener en grundig og faktabasert debatt.

Mímir Kristjánsson hevder at sykefraværet ikke har økt, og at vi ikke er blitt sykere enn før. Men som Navs statistikksjef Ulf Andersen har presisert:

«I 2004 ble sykelønnsordningen endret, og man innførte aktivitetsplikt etter 8 uker. Samme år ble gradert sykmelding prioritert høyere. Det reduserte sykefraværet med rundt 20 prosent. Alle sammenligninger med sykefraværet før dette blir meningsløst.»

Det riktige sammenligningspunktet er derfor etter 2004. Ser vi på Statistisk sentralbyrås tabell 12439, er utviklingen tydelig: Sykefraværet har økt fra nivået etter reformen i 2004 – og til forskjell fra våre naboland, har det ikke falt tilbake etter pandemien. Sverige og Danmark har opplevd en nedgang i sykefraværet etter covid, mens Norge ligger på et vedvarende høyt nivå.

Bør ikke bagatelliseres

En stor del av bekymringen handler om langtidsfraværet. For mange starter dette som en sykmelding, men ender i uføretrygd og varig utenforskap. Å bagatellisere dette som et stabilt fenomen gjør det vanskelig å få til målrettede tiltak.

Vi må også tørre å snakke om endrede holdninger til sykefravær. I en Ipsos-undersøkelse publisert blant annet av NHO, viser det seg at over 60 prosent i generasjon Z kan tenke seg å være sykmeldt en kort periode uten å være syke. For Generasjon X ligger dette tallet stabilt mellom 20 og 30 prosent. Under Bedriftshelsetjenestenes Bransjeforenings debatt om Gen Z og sykefravær, innrømmet partilederne i ungdomspartiene selv at Ipsos-tallene trolig stemte.

Når Mímir Kristjánsson omtaler Kåre Reitens erfaringer som «anekdotiske fortellinger», er det verdt å merke seg at Mdcos over 20 leger – sammen med mange fastleger over hele landet – melder om de samme mønstrene. Dette er ikke enkelthistorier, men en systematisk utfordring vi ser i hele helsetjenesten. Vi har for øvrig ikke alltid vært enig med Reiten blant annet her i Stavanger Aftenblad. Vi tenker fastlegene må bli bedre på å si nei til sykemeldinger, selv om det er krevende.

Systematisk jobbing nytter

Vi deler ønsket om å bevare en sterk sykelønnsordning for de som trenger den. Men for å sikre ordningen i fremtiden, må vi våge å erkjenne at sykefraværet har økt siden 2004, at det ikke har normalisert seg etter pandemien – og at dette skiller Norge fra land vi vanligvis sammenligner oss med.

Det positive er at vi vet det nytter å jobbe systematisk. Hemsedal kommune – vinner av Sykefraværsprisen 2025 – viser hva som er mulig når ledelse, tillitsvalgte og ansatte trekker i samme retning. Med tett oppfølging, klare rutiner og tidlig innsats har kommunen nærmest halvert sykefraværet på tvers av hele organisasjonen. Resultatet er en årlig besparelse på hele 26 millioner kroner – penger som nå kan brukes på bedre tjenester til innbyggerne. Dette viser at utfordringen ikke er uløselig, men krever langsiktighet, målrettet arbeid og ledere som tar eierskap til problemet som faktisk eksisterer.