Min 95 år gamle mor får hjelp én time pr. måned for å sikre et minimum av renhold. Er det forsvarlig?

Mener Oslo kommune at én time er tilstrekkelig for å ivareta forsvarlig hygiene og et verdig liv for en kvinne på 95 år som ikke selv kan utføre disse oppgavene? spør innleggsforfatter Ketil Sahlen. På bildet: helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H). Foto: Thomas Fure, NTB

Jeg ønsker et svar fra kommunen.

Min mor er 95 år gammel og bor hjemme i Oslo. Hun har tidligere hatt 1,2 timer hjemmehjelp (praktisk bistand) hver 14. dag, en ordning som i det minste sikret et minimum av renhold og mulighet til regelmessig skift av sengetøy.
Nå er hjelpen redusert til én time pr. måned.

Det reiser et alvorlig spørsmål: Mener Oslo kommune at én time er tilstrekkelig for å ivareta forsvarlig hygiene og et verdig liv for en kvinne på 95 år som ikke selv kan utføre disse oppgavene?

Renhold og sengetøyskift er ikke luksus, men grunnleggende behov. Når hjelpen reduseres til dette nivået, flyttes ansvaret i praksis over på pårørende – eller overlates til en skrøpelig eldre å håndtere selv, noe som er umulig i dette tilfellet.

Resultatet er økt utrygghet, risiko for helseskader og i ytterste konsekvens behov for institusjonsplass.

Politiske vedtak og festtaler fremhever at eldre skal få bo hjemme så lenge som mulig. Realiteten er at nedskjæringer i hjemmehjelpstjenesten (praktisk bistand) undergraver denne målsettingen.

Det fremstår kortsiktig, både menneskelig og økonomisk, å redusere hjelpen til et nivå som ikke dekker de mest elementære behov.

Jeg ønsker et svar fra kommunen: Er dette virkelig det nivået av bistand Oslo anser som forsvarlig og verdig for sine eldste innbyggere?