2 days ago
12
I den kinesiske byen Baotou er alt lagt til rette for å sikre Kinas dominans over verdens viktigste mineraler.
120 kilometer nord for byen ligger Bayan Obo-gruven som har verdens største forekomster av sjeldne jordarter, og i Baotou er det bygget opp et omfattende fagmiljø med skoler, laboratorier og fabrikker.
Byen er navet for Kinas over 40 spesialiserte forskningslaboratorier, ifølge Reuters.
Lite olje, mye mineraler
De sjeldne jordartene brukes til kraftige magneter, som er kritiske komponenter i alt fra jagerfly og elbiler til vindturbiner og medisinsk forskning.
– Hvorfor og hvordan har kineserne blitt så dominerende på feltet?
– Det startet egentlig ganske tidlig ved at kineserne innså at mineraler var viktig. Kina har ikke særlig forekomst av fossil energi, men de har store forekomster av mineraler, og de begynte tidlig å utvinne dem, forteller Kåre Dahl Martinsen til TV 2.
Han er professor i europeisk sikkerhetspolitikk ved Institutt for forsvarsstudier, og spesialiserer seg på økonomisk krigføring. For tiden skriver han boken «Mineralmangel» som handler nettopp om kampen mot Kinas monopol.
– Kina var alene om å ha en kjempestor statlig pengesekk som gjorde at de kunne satse strategisk på å utvikle industrien og etter hvert kjøpe opp mineralfelt i andre land, sier han.
Siden da har Kina hatt et enormt maktmiddel overfor resten av verden.
Maktdemonstrasjon
Martinsen forteller om første gang Kina brukte sin sterke posisjon innen mineralutvinning som et våpen:
– I 2010 arresterte Japan en kinesisk fiskebåt. Da stanset Kina eksporten av sjeldne jordarter til Japan umiddelbart. Det tok tre dager før japansk bilindustri holdt på å stenge ned på grunn av mangelen på jordarter som katalysatoren i eksosrørene trengte.
– Det var ingen andre som hadde dette bortsett fra Kina. Honda og Toyota var i ferd med å stupe.
Japan hadde ikke noe valg. De måtte løslate både fiskebåt og fiskere, og eksporten ble gjenopptatt.
Med dette hadde Kina demonstrert sin makt for all verden. Realiteten om at Kina hadde dette pressmiddelet slo hardt ned i både USA og Europa.
– Vestlige land begynte å legge planer om hvordan man skulle begynne å utvikle egen produksjon. Man hadde utvinning i USA, og noe i Europa. Men siden Kina hadde så mye, skrudde de prisene til bunns, og dermed ble alle vestlige planer ulønnsomme, sier Martinsen.
Lavradioaktivt
Et annet alvorlig problem for amerikanere og europeere var at prosessen etter at mineralene er gravd opp av bakken er en ekstremt energikrevende og skitten prosess som kan skape alvorlige miljøskader.
Giftig avfall kan forurense både grunn og vann, og arbeidere som eksponeres for støv og gass kan få alvorlige sykdommer i lunger og nervesystem.
– Den amerikanske gruva i California, Mountain Pass, og to gruver i Frankrike ble pålagt strenge rensekrav fordi utslippene fra anrikingen er lavradioaktive. Det er mulig å rense utslippene, men det er ekstremt dyrt, forklarer Martinsen.
Kineserne hadde ingen miljøkrav, og det førte til at anrikingsindustrien i Vesten ble lagt ned og flyttet til Kina.
– Slik ble Kina sittende igjen med et monopol på både utvinning og anriking av mineraler. På bakgrunn av det kunne de bygge opp en mineralindustri hvor man lager bilbatterier, solceller og vindmøller mye billigere enn i Vesten, sier Martinsen.
Det handler ikke lenger bare om utvinning. Kina har en lang strategi for å kontrollere hvert ledd i verdikjeden slik at de kan bevare denne posisjonen som gir dem mange muligheter.
Alt fra utdanningsinstitusjonene, forskning, praktisk testing og produksjon.
Stakk kjepper i hjulene for svenskene
– De bruker blant annet monopolet på å tvinge gjennom politiske endringer i andre land. Et godt eksempel er den svenske planen om å lage batterifabrikk i Nord-Sverige, Northvolt. De var avhengige av kinesisk grafitt, og da Kina sa nei til å levere dette, gikk de konkurs i 2024, forteller Martinsen.
– Samtidig bygget Kina en batterifabrikk i Ungarn fordi Viktor Orban var prokinesisk. Det var altså ikke mangel på grafitt som var problemet, men de brukte det strategisk for å fjerne konkurrenter, sier professoren.
– Statshemmelighet
Professor og Kina-ekspert Luís Carlos ved Universitetet i Aveiro i Portugal mener det er en vesentlig forskjell på hvordan Kina og resten av verden tilnærmer seg mineralutvinning.
Mens vestlige forskere ofte prioriterer teori, fokuserer kineserne på praktisk anvendelse.
– Denne ekspertisen er i ferd med å bli en statshemmelighet. Siden 2023 har Kina i praksis forbudt eksport av teknologi og utstyr for foredling av sjeldne jordarter, sier Carlos.
Myndighetene har også begynt å begrense kontakten mellom kinesiske eksperter og utlandet, ifølge eksperten.
Kilder opplyser til Reuters at enkelte teknikere har fått ordre om å levere inn passene sine. Dette skal ha skjedd etter at USAs president Donald Trump innførte nye tollbarrierer våren 2025.
Roser Trump
USA og andre vestlige land har storsatsing for å bryte det kinesiske monopolet, og her mener Martinsen at USAs president Donald Trump fortjener ros.
– Det amerikanerne har gjort under Trump, er å legge frem et utkast til en mineralavtale som vil skape et prisgulv. Hvis prisen går under dette gulvet, betaler staten differansen, sier Martinsen.
Det gjør at vestlig mineralindustri kan planlegge og begynne utvinning fordi de vet de vil tjene penger.
Det tar vanligvis 13 til 14 år fra man finner mineraler til man utvinner dem, men Martinsen forklarer at amerikanerne har kuttet betydelig ned på denne tiden.
– Amerikansk mineralindustri har fått et oppsving, men europeerne produserer fortsatt for mange dokumenter, sier han med henblikk på det tunge EU-byråkratiet.
– Men man er i ferd med å samle seg, så det ser ikke helt svart ut, sier han.
Når isen smelter, dukker det opp noe «alle» vil ha
Likevel har Kina et betydelig forsprang på grunn av kompetansen de har bygget opp gjennom tiår i byer som Baotou.
Kinas problem
Men alt går ikke på skinner for kineserne heller.
– Kina har bygget opp en enorm industri for å lage bilbatterier, solcellepaneler og vindmøller, men de klarer ikke å få solgt alt, sier Martinsen.
– Problemet for Kina nå er at de har en overkapasitet som har blitt et problem for dem selv. Den kinesiske regjeringen prøver å omstrukturere sektoren ved å slå sammen produsenter.
I tillegg har Trump gjenoppstartet Mountain Pass-gruva i California i sin første periode ved å tilføre store offentlige midler. Han har også blokkert for import av kinesiske biler, solcellepaneler og vindmøller ved å pålegge dem straffetoll på 100 prosent. Kravet er at dette skal produseres i USA.
– Dette betyr at Kina har gått glipp av et veldig stort og viktig marked, og derfor prøver de å dytte så mye de kan inn i EU, sier Martinsen.
– Ballegrep
EU vegrer seg, men har problemer med å samle seg om en felles politikk slik som amerikanerne. Det er en sikkerhetsutfordring.
– Mineralutvinning i Europa kan bli veldig dyrt, spesielt fordi kineserne kan presse prisene ned. Samtidig vi er helt avhengige av det ellers har kineserne et ballegrep på europeisk og vestlig industri, sier Martinsen.
Dette gjelder ikke bare det grønne skiftet, men også forsvarsindustrien.
– Et F-35-fly inneholder over 400 kilo sjeldne jordarter, og de fleste kommer fra Kina. De kan i praksis stenge oss ned, sier Martinsen.
Martinsen mener det er viktig at EU og Norge begrenser import av teknologi fra Kina.
– Kineserne spiller ikke med åpne kort, og produktene de selger er så subsidierte at vi ikke klarer å konkurrere med dem, sier han.
Han poengterer at Kina er i alvorlige problemer fordi den økonomiske politikken er lite bærekraftig på grunn av de enorme subsidier som er vanskelige å kutte.
Dessuten er flere land skeptiske til avhengigheten til Kina.
Monopolet vakler
– De siste årene er det ikke lenger bare USA og EU som vil begrense kinesisk import, men også mange land i det globale sør. De ser at Kina ønsker at de skal være avhengige av kinesiske produkter, sier Martinsen.
– Striden dreier seg særlig om at disse landene selv ønsker å anrike mineralene, fordi det er der pengene ligger, ikke i å bare eksportere råstein.
Fordi europeiske selskaper viser interesse, og tilbyr seg å bygge opp lokal anrikingskapasitet, må kineserne også tillate det, og dermed blir monopolet deres truet.
Martinsen mener at det ikke er bekmørkt, men advarer mot å avfinne seg med billige og gode kinesiske biler og annen teknologi.
– Prisen er at vi lar være å utnytte egne forekomster som kan gjøre oss uavhengige av Kina.
English (US)