Minoriteter og fattige rammes hardest av valgregler

Hva er formålet med å løse et ikke-eksisterende problem? spør Hilde Eliassen Restad og David Morse. På bildet: Velgere i delstaten Pennsylvania under presidentvalget i fjor. Foto: Robert F. Bukaty, AP/NTB

George Gooding må få lov til å bli opprørt, men det betyr ikke at vi tar feil.

Subjekts spaltist og mediekritiker George Gooding er opprørt i et debattinnlegg fordi vi i en kronikk peker på republikanernes forsøk på å undertrykke velgere med sitt nye lovforslag «Save act». Det må han få lov til, men det betyr ikke at vi tar feil.

Gooding målbærer som vanlig magaismen («Make America Great Again») når han skriver at bruk av legitimasjon for å stemme i valg «er blitt brennaktuelt etter at ytterligere millioner ulovlige innvandrere har tatt seg inn i USA de siste årene».

Velgerjuks er et ikke-eksisterende problem

Dette er en snedig måte å hinte om at USA har en utfordring med at innvandrere stemmer ulovlig. Men det gjør de ikke. Som vi skriver i vår kronikk, er det godt dokumentert av republikanske presidenter og delstatsembetsmenn at velgerjuks er et ikke-eksisterende problem. Skulle noen begå velgerjuks, er det også strenge straffer for dette.

Dersom det nye lovforslaget skal løse et ikke-eksisterende problem, må vi spørre hva poenget med lovforslaget faktisk er. Svaret er velgerundertrykking. Dette betyr ikke at vi er imot bruk av ID ved stemming i valg, som er nok en stråmann Gooding bruker i sitt innlegg.

Poenget er at valglover og -prosedyrer må utformes og implementeres slik at de ikke rammer velgergrupper ulikt.

Rammer minoriteter og fattige

Republikanske valgprosedyrer rammer konsekvent minoriteter og fattige hardere enn resten av velgermassen. Ironisk nok vil «Save act» også ramme amerikanere i utlandet (for eksempel dem som tjenestegjør i militæret) samt velgere som bor i grisgrendte strøk – begge typiske republikanske velgergrupper.

Gooding viser til delstaten Georgia som et eksempel på at det er lurt å kreve ID av velgere. Men loven i Georgia ville ikke lenger vært godtatt dersom den nye valgloven blir vedtatt av Kongressen. Dette er fordi «SAVE Act» er mye strengere. Faktisk er det slik at cirka 10 prosent av voksne i Georgia ikke vil kunne registrere seg som velgere dersom «SAVE Act» blir vedtatt.

Til slutt: I ingressen henvender Gooding seg kun til Restad, og ikke til den andre kronikkforfatteren David Morse som har jobbet for Ronald Reagan og det republikanske partiet i Kongressen. Alle forstår hvorfor.