Moifjellet – når er et nei endelig?

DEBATT: Moifjellet vindkraftverk er allerede vurdert og avslått fordi konsekvensene for natur, landskap og friluftsliv blir for store. Likevel forsøkes prosjektet nå på nytt.

Bildet er fra Brusaknuten. Foto: Odd Helge Løyning

Snart skal lokalpolitikerne i Bjerkreim igjen ta stilling til Moifjellet vindkraftverk. Et prosjekt som kan føre til nedbygging av det siste store sammenhengende naturområdet på Høg-Jæren. Her ligger viktige friluftsmål som Brusaknuten, Karten og Synesvarden i et av regionens mest brukte turområder. Dette er et landskap vi låner av kommende generasjoner, og spørsmålet er om de også skal få oppleve Høg-Jæren slik vi kjenner det i dag.

Moifjellet vindkraftverk ble første gang foreslått i 2009. Prosjektet fikk konsesjon fra NVE, men ble stoppet av Olje- og energidepartementet på grunn av alvorlige og varige konsekvenser for naturmangfold, landskap og friluftsliv.

Nå har Statkraft hentet planene fram igjen, med henvisning til «ny teknologi og ny kunnskap». Samtidig viser nye utredninger at konsekvensene fortsatt er minst like store som forrige gang prosjektet ble lagt bort.

Behovet for mer kraft brukes ofte som begrunnelse for ny vindkraft. Elektrifisering, industrivekst og et internasjonalt kraftmarked gir økt etterspørsel. Likevel er det langt fra gitt at løsningen må være en omfattende nedbygging av urørt natur.

Dersom Moifjellet bygges ut, vil over 7 prosent av Bjerkreims areal være avsatt til vindindustri, mens bare 0,6 promille er vernet natur, skriver Odd Helge Løyning i Stavanger Turistforening.

Natur er ikke en fornybar ressurs

Natur er ikke en fornybar ressurs som kan ofres hver gang nye behov oppstår, den må forvaltes langsiktig. Når skadene blir uopprettelige, må vi lete etter mer sammensatte og bærekraftige løsninger.

Rogaland har allerede betalt en høy pris. Rundt 90 prosent av vannkraftpotensialet er bygget ut, og nær 300 vindturbiner fordelt på 18 kraftverk preger fylket. Resultatet er store landskapsinngrep og tap av natur- og friluftsverdier i et tempo og omfang som mangler historisk sidestykke. I dag finnes det knapt villmark igjen i Rogaland.

Vertskommuner får betydelige inntekter fra vindkraft. Bjerkreim mottar rundt 40 millioner kroner årlig fra eksisterende vindkraft, og summen vil mer enn dobles om Moifjellet vindkraftverk realiseres.

Men økonomi alene kan ikke være styrende. Verdier som stillhet, biologisk mangfold, landskap og kulturhistorie lar seg ikke måle i penger. Prosjektet vil industrialisere nær 20 km² av det siste sammenhengende Høg-Jæren-landskapet, et område som allerede er kraftig belastet av vindkraftutbygging.

Naturarv i fare

Dersom Moifjellet bygges ut, vil over 7 prosent av Bjerkreims areal være avsatt til vindindustri, mens bare 0,6 promille er vernet natur. Dette står i klar kontrast til kommunens egne mål om å ta vare på kommunens naturarv.

Argumentene mot utbygging er ikke svekket siden sist, men styrket. Naturen som er igjen er blitt mer sjelden, og desto mer verdifull nettopp fordi så mye er gått tapt.

Snart står Bjerkreim overfor et valg mellom inntekter på kort sikt, og langsiktig forvaltning av kommunens natur-, kultur- og friluftsarv. Dette valget er allerede tatt en gang, og Stavanger Turistforening mener svaret fortsatt må være nei.