Moralsk panikk over sykefravær

«Folk må skjerpe seg. Jeg er sjokkert. Det er helt uakseptabelt at folk utnytter systemet på denne måten, sier Nikolai Astrup, tidligere Høyre-minister til VG.

Han snakker om enkelte nordmenns lemfeldige holdninger til sykmeldinger.

Dette er Illustrert av to leger de siste dagene.

Sjeflegen i Nav som fortalte VG at «gravide sykmeldes for ofte». Og som minnet gravide om at det «ikke er farlig å være sliten».

Hun gikk siden ut og beklaget uttalelsene. Det var ikke ment som kritikk av gravide.

Fastlege Kåre Reiten har foreløpig ikke beklaget.

I forrige uke meldte han om «sommerrushet» av nordmenn som vil sykmelde seg mens de er på ferie.

De er ifølge legen litt småpjusk, altså forkjølet og lignende og ringer legen for å få en sykemelding.

Fordi ferie skal være ferie. Da skal man ikke være syk. Og om man blir syk, skylder samfunnet en en ny ferie.

Noen vil til og med ha en sykemelding allerede før ferien, hevder legen.

SYKEMELDING PÅ FERIE: Fastlege Kåre Reiten fortalte i VG om pasienter som tok kontakt for å be om sykemelding mens de er på ferie. Foto: Jan Inge Haga / Stavanger Aftenblad / Stavanger Aftenblad

Og dette sjokkerer altså Høyre.

Det er rart.

At enkelte nordmenn utnytter systemet, er jo ikke nytt. Misbruk av trygdeordninger har vært et problem siden Loven om sykekasser i 1909.

I Oslo i 1938 og utover var det for eksempel vanlig med kontroll-leger ved enkelte bedrifter, fordi arbeidsgivere ikke stolte på legen til arbeidstageren.

Misbruk og mistillit har eksistert side om side med de norske velferdsordningene.

Det interessante her er omfanget. Det vet vi svært lite om. Særlig når det gjelder sykmeldinger.

Det finnes ingen god statistikk eller forskning for feilaktige sykmeldinger. Reiten sin observasjoner er ikke nok.

Men at det finnes nordmenn som misbruker velferdsordninger, er det liten tvil om.

En kan la seg sjokkere.

Men hva har Høyre tenkt å gjøre med det? Ikke så mye.

Sykelønnsordningen er fredet.

Sist det ble gjort forsøk på sykelønnskutt brøt samarbeidet mellom LO og arbeidsgiversiden sammen.

I Høyres partiprogram står det at de vil sette ned en sykefraværskommisjon for å se på hva som kan få ned sykefraværet.

I tillegg vil partiet at arbeidsgivere skal betale mer av sykelønnen.

Arbeiderpartiet derimot vil ikke ha noen store endringer, annet enn mer tilrettelegging og fleksibilitet i arbeidslivet.

Ingen, hverken Høyre eller andre politiske partier går til stortingsvalg på å innføre karensdager.

Altså at en arbeidstager ikke mottar noen form for sykepenger eller lønn den første dagen av sykefraværet.

Det er et tiltak som definitivt kan redusere misbruket.

I Nikolai Astrups eget parti ville partinestor Michael Tetzschner innføre to karensdager i Oslo allerede i 1992. Som et «effektiviserings- og disiplineringstiltak».

Tetzschner har kjempet for innføring av karensdager i alle år siden.

Høyre satt i regjering i åtte år fra 2013 til 2021. De kunne ha innført karensdager, det gjorde de ikke.

For det er ikke så enkelt.

Karensdager rammer de mest sårbare hardest. Folk i fysisk krevende yrker og lavtlønte uten økonomisk buffer. De sprer mer sykdomssmitte og øker faren for langtidsfravær.

JOBBER FOR KARENSDAGER: Høyre har ikke programfestet å innføre karensdager for å få ned sykefraværet. Men det er sterke krefter i partiet som har jobbet for det lenge. Deribland Michael Tetzschner, her avbildet i 2006. Foto: Stian Lysberg Solum / VG

Så når man har få konkrete, og gjennomførbare løsninger på trygdemisbruk, er det enkelt å ty til indignasjon.

Men er det virkelig slik at nordmenn er blitt latere, tåler mindre og er blitt mer tilbøyelige til å stjele fra statskassen?

Svaret er at det finnes enkelte. De har alltid vært der.

Men det er lite som tyder på at juks og fanteri er en trend.

Det legemeldte sykefraværet har gått opp og ned de siste 20 årene. Det var for eksempel høyere i 2002 og 2003 enn den var i 2024.

Men sykefraværet er generelt høyt og økende.

Kan det finnes andre forklaringer enn unnasluntring?

Vi har hatt en pandemi, med lang-covid og utmattelse som konsekvens. Studier viser at det kan forklare noe av det høye sykefraværet.

Dessuten er det dyrtid. altså titusener av nordmenn som sliter økonomisk. Det er alvorlige klimaendringer, en voldsom verden med krig i Europa og en KI-revolusjon på gang.

Kravene om å lykkes i dagens sosiale medier drevne samfunn er skyhøye.

Det kan forklare økningen i fravær grunnet psykiske helseplager.

Teknologi har gjort at mange yrker har blitt lettere å ha. Mens andre yrker har blitt hardere å gjennomføre.

Bildet er altså komplisert.

Nytter det da å be folk skjerpe seg?

Nikolai Astrup og hans likesinnede overbeviser neppe misbrukerne.

Men det gjør sykdom enda mer skambelagt for de som virkelig er syke.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.