Moralsk posisjonering om ny barnelov

Samfunnet trenger en barnelov som favner både det vanlige og det vanskelige, skriver innleggsforfatterne. Foto: Shutterstock, NTB

I en kronikk i Aftenposten 20. mai går professor emerita ved Universitetet i Oslo Agnes Andenæs og psykologspesialist Eir Torvik hardt ut mot forslaget til ny barnelov. Kritikken bygger på selektiv kunnskapsbruk, moralsk posisjonering og feilslutninger. Dermed bidrar de mer til forvirring enn opplysning.

Kunnskapsgrunnlaget er svakt – det har vi grundig dokumentert i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Fontene forskning 15. oktober 2024. Andenæs var selv fagfelle for Folkehelseinstituttets rapport og godkjente den. I stedet for å ta ansvar for dette iscenesetter forfatterne seg selv som modige fagpersoner i motvind, mens politikere og fagfolk som støtter barns rett til begge foreldre, anklages for kunnskapsløshet og å «gi blaffen» i barnets beste.

Samfunnet trenger en barnelov som favner om både det vanlige og det vanskelige.

Ikke-voldsutsatte barn har samme rett til ivaretagelse som voldsutsatte – og de er i klart flertall. Domstolen vil fortsatt kunne skjerme barn der risiko er til stede. Men når saker med foreldre med normal omsorgsevne ikke lenger må gjennom rettssystemet, frigjøres kapasitet til alvorlige omsorgssaker.