Morten Hegseth, du har misforstått. Kritikk av Taylor Swifts musikk er ikke kvinnehat.

Når Morten Hegseth som en mann på 39 påtar seg å uttale seg på vegne av unge kvinner, så bommer han helt, skriver Aurora Henni Krogh. Foto: Thomas Fure, NTB

Morten Hegseths tirade mot norsk musikkritikk er skivebom.

Taylor Swifts nyeste album «The Life Of A Showgirl» er ikke akkurat elsket av kritikerne. Det har jevnt over vært lave karakterer i pressen både i inn- og utland, og det med rette. At albumet dominerer den popkulturelle diskursen er heller ikke overraskende, Swift er tross alt en av verdens største popstjerner.

Det er en kjent sak at om man kritiserer Taylor Swift, må man vente seg reaksjoner. En Taylor Swift-fan som har meldt seg på i debatten om «The Life of A Showgirl», er journalist Morten Hegseth. Han har i både kommentarfelt, på egen Instagram og nå i podkasten Poprådet gått hardt ut mot kritikerne, og da spesielt NRK-anmelder Even Samir Kaushik (26), med anklager om «kvinnehat» og manglende respekt for popkultur likt av kvinner, eller «jentekultur» som Hegseth kaller det.

Hør diskusjonen i Aftenposten-podkasten Poprådet:

Si hva du vil, men anmeldelsene Taylor Swift nå får, er ikke bunnet i kvinnehat, men berettiget musikkritikk.

Vis respekt?

Jeg har selv anmeldt flere Taylor Swift-utgivelser i min karriere som musikkanmelder til varierende terningkast. Om jeg er enig eller ikke med NRKs anmelder, er ikke poenget.

Det er verdt å merke seg at denne utgivelsen treffer dårlig på en rekke av de parameterne vi musikkritikere ser etter. Istedenfor å kalle dette kvinnehat kunne Hegseth vist såpass respekt for musikken han liker, at han argumenterte for hva som er bra med utgivelsen, heller enn å ty til hersketeknikker mot kritikere som «en sur kulturtante eller en Grünerløkka-mann som lukter av Rolling Stones». Dette er relativt forslitte klisjeer.

Det er sunt og bra at både musikk og musikkritikk diskuteres. Det er det den er der for. Samtidig er det problematisk at en voksen mann med den plattformen Hegseth har, går til angrep på musikkritikken og kaller det kvinnehat fordi han ikke er enig i det anmelderen sier. Når han som en mann på 39 påtar seg å uttale seg på vegne av unge kvinner, så bommer han helt.

Reklame for «The Life of a Showgirl»-albumet på Times Square i New York City 3. oktober. Foto: Kylie Cooper, Reuters, NTB

Tar kulturen på alvor

Det har vært godt diskutert at popmusikk til tider har fått hard medfart, og at dette bunner i sexisme. Som Harry Styles sa til Rolling Stone i 2017: «Hvem kan si at unge jenter som liker popmusikk har dårligere musikksmak enn en 30 år gammel hipster?» Men hverken NRKs eller Aftenpostens anmeldelser ser ned på musikken eller kulturen.

Det anmelderiet Hegseth angriper, er faktisk en del av det å ta kulturen på alvor. Poenget med god kritikk er ikke å representere alles mening, men å gjøre en informert kvalitativ vurdering, kontekstualisere og åpne for en bredere forståelse og diskusjon av verket. Som journalist er dette noe Hegseth burde være klar over.

Å være kritiker i dag er noe annet enn det var før. Dette har vært diskutert opp og ned i diverse kultursider siden Kelefah Sanneh beskrev hvordan nettopp musikkritikken har «mistet edgen» i The New Yorker. Her brukes ordet «poptimism» for å beskrive et ordskifte der popmusikk, og popkultur generelt, ikke bare tas seriøst, men nærmest feires i moderne musikkritikk. Sanneh tar her til orde for at musikkritikerne er blitt for snille med popmusikken, kanskje som en overkorreksjon fra tidligere synder.

Popmusikk betyr noe

NRK-anmelderen, som Hegseth mener ikke har noen forkjærlighet for eller kunnskap om popmusikk, har tidligere gitt terningkast 6 til både Zara Larsson og Dua Lipa. Hadde han giddet å lytte til så mange popplater, hatt kunnskapen til å skrive om dem, rose dem og kontekstualisere dem om han ikke hadde den minste kjærlighet for popmusikk? Svaret er nei.

I dagens pessimisme er det like stor fare for at popmusikken ikke tas på alvor ved å ufortjent hylles for kommersiell suksess heller enn kvalitet. Hegseth burde være glad for at noen tar Taylor Swift på alvor – også når de påpeker at hun ikke alltid leverer på sitt beste.