2 days ago
5
Saken oppsummert
- Kina omtales som en voksende supermakt.
- Xi skal ha kritisert Russlands krig.
- Eksperter sier Russland er blitt Kinas lillebror.
- Tema: Kinas makt former geopolitikken.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
– Det er ingen tvil om at Kina er en supermakt.
Det sier professor Henrik Stålhane Hiim ved Forsvarets høgskole til TV 2.
Han forsker på kinesisk sikkerhetspolitikk.
Nylig besøkte den amerikanske presidenten Donald Trump Kina og Xi.
Under samtalene skal Xi ha kommet med et stikk til Russland. Ifølge Financial Times sa Xi da at Russlands president Vladimir Putin kan komme til å angre på invasjonen av Ukraina.
Den kinesiske presidenten har tidligere vært tilbakeholden med å kritisere Russlands krig offentlig.
Nyheten om den angivelige uttalelsen kommer like før Putin ankommer Beijing for statsbesøk tirsdag.
Ifølge russiske statlige medier har talsperson Guo Jiakun for Kinas utenriksdepartement avkreftet at Xi sa dette.
Hiim legger vekt på at det ikke foreligger noen bekreftelse på at Xi faktisk sa dette til Trump.
– Det er basert på anonyme kilder til Financial Times. Men hvis det stemmer, er det vel fordi Xi, som mange andre, ser at denne krigen ikke går Russlands vei.
– Russland er lillebror
De to landene har lenge dyrket relasjonen – en relasjon som ifølge begge land stadig er blitt tettere og viktigere. Like etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, erklærte de to landene et partnerskap som var «uten grenser».
Det er også rapportert at Kina i skjul hjelper Russland i krigen.
– Men det kan hende at Xi nå ser at denne invasjonen ikke går Russlands vei, sier Hiim.
Han mener likevel at forholdet mellom de to landene forblir tett, selv om maktforholdet er endret.
– Å utvikle et tett forhold til Russland har vært svært viktig for Kina, sier han.
Putin skal være to dager i Kina, på det som er hans 25. besøk til verdens nest mest folkerike land.
Men forholdet mellom Russland og Kina er bundet sammen av hva landene er «enige om at de er imot», sier Hiim, og ikke nødvendigvis like mye andre ting.
– De er skeptiske til amerikansk makt og innflytelse. Kina ønsker å konsentrere seg i Øst-Asia. Jeg vil si at det er et interessedrevet partnerskap i større grad enn et verdibasert.
Han trekker frem et annet viktig aspekt i forholdet.
– Forholdet er veldig asymmetrisk. Russland er lillebror.
Ifølge Hiim har Kina et bruttonasjonalprodukt som er runt ti ganger Russlands.
– Russland er avhengig av Kina på en hel rekke områder.
Tror ikke Xi vil presse Putin
I amerikanske medier kan man tirsdag lese at Kina forsøker å fremstille seg som en stabil global leder etter Trump-besøket.
Ved å være vert for både Trump og Putin, skriver nyhetsbyrået Reuters, viser de frem kontrasten til USA, som sliter med å få en slutt på Ukraina-krigen og som selv har skapt en energikrise på grunn av sin krig mot Iran.
Nyhetsbyrået skriver videre at Beijing forsøker å trygge vestlige handelspartnere, inkludert USA, om Kinas fremgang som en økonomisk og teknologisk makt. Samtidig forsøker de også å bagatellisere risikoen ved båndene sine.
For før Putin-møtet har det kommet svært vennlige meldinger fra både Kina og Russland. Forholdet har nådd et «virkelig enestående nivå», sa Putin før avreise.
Og i kinesiske medier kalles båndet mellom landene «urokkelig» i en «turbulent internasjonal situasjon», skriver CNN.
Kinas nære kontakt med land som Russland styrker meldingen om at diplomatiet deres er konsekvent og ikke påvirket av partnerlands handlinger, til tross for vestlig press, skriver Reuters.
– Det er urealistisk å forvente at Xi vil presse Putin til å avslutte krigen i Ukraina. Xi besitter ikke en sånn type innflytelse på Putin, og uansett forstår kineserne hvordan et nederlag i Ukraina vil svekke Putins politiske posisjon, sier seniorforsker Ian Storey ved ISEAS – Yusof Ishak Institute i Singapore til nyhetsbyrået.
– Begge krigene har fordeler for Kina
Norske Hiim ved Forsvarets høgskole mener både Russlands krig mot Ukraina og USAs krig mot Iran kan være fordelaktige for Kina, selv om de også kan ha noen nedsider.
– Iran-krigen har jo noen negative økonomiske konsekvenser for Kina, men USAs oppmerksomhet er trukket mot Midtøsten, ikke mot Øst-Asia, sier han og fortsetter:
– Amerikanske våpenlagre tømmes, og USA får også et mer anstrengt forhold til mange av sine allierte, også i Øst-Asia, som Japan og Sør-Korea. Alt det er til fordel for Kina.
Den russiske angrepskrigen mot Ukraina har også trukket amerikansk oppmerksomhet mot Europa, noe som ifølge Hiim har gjort at Russland stadig blir mer avhengig av Kina.
– Begge disse krigene har en del fordeler for Kina.
– Den viktigste utviklingen
Han sier at kinesiske ledere lenge har ment at man som fremvoksende supermakt ikke må begå feilen det «er å bli trukket inn i unødige konflikter som ikke er i kinesisk interesse».
– Det har de klart å unngå på en måte som USA og Russland ikke har klart.
De store omveltningene i geopolitikken har også konsekvenser for Norge, minner Hiim om.
– Det er grunn til å se på Kina som en sikkerhetsutfordring på en del områder, selv om de ikke er en militær trussel for oss. Til det er de for langt unna.
– Men det tette forholdet til Russland er absolutt et problem. Etterretningstjenesten i Norge mener jo også at Kina er en betydelig etterretningstrussel.
Hiim etterlyser samtidig stoff om Kinas rolle i geopolitikken.
– Ikke minst fordi Kinas voksende makt er den viktigste geopolitiske utviklingen i det 21. århundre.
– Det ser vi også på måten USAs oppmerksomhet trekkes mot Øst-Asia. Det har enorme konsekvenser også for oss. Når blikket vendes bort fra europeiske land og vi må ta mer av ansvaret for egen sikkerhet.
English (US)