Motorsag-maskeraden

1 day ago 6

Meninger
Kommentar

Rødts Mímir Kristjánsson er fortsatt den samme gamle når han dynker seg med musk og går til kamp mot statlig sløsing.

Utdannet historiker. Skriver hovedsakelig om norsk og nordisk politikk, men også om litteratur, musikk, "snakkiser" og et og annet skråblikk.

E-post

Mandag 23. mars kl. 08:41

Det skal han ha, Rødt-propellen: Han legger ikke skjul på at han er en renheklet populist. Der andre politikere skyr merkelappen, bærer Kristjánsson den med stolthet.

i forrige uke manet han til kamp mot offentlig «sløsing» – i sporene til sin gamle «frenemy» Are Søberg, alias Sløseriombudsmannen.

For seks år siden dukket Kristjánsson opp i sceneshowet «Sløserikommisjonen», utviklet av Morten Traavik i samarbeid med den da anonyme Facebook-profilen Søberg.

Det må ha gjort inntrykk på Rødts mann. For nå er det slutt på gjesteopptredener i høyresidens antisløseri-prosjekter:

Han vil bli sløseriombudsmann selv – fra venstre.

Rødt forsøker nemlig å ta eierskap til sløse-ordet. De er enige med høyresiden i at det finnes for mye av den slags i en sektor de ellers elsker dypt og inderlig.

I en 40 sider lang «rapport» går partiet systematisk etter det de mener er statlig pengeslendrian. Særlig bruken av konsulenter og kommunikasjonsrådgivere vil de til livs.

Og lederlønningene: Ingen statlig ansatt skal tjene mer enn statsministeren, mener Rødt.

Høres det kjent ut? Det er fordi det er kjent. Dette Rødt har snakket om på inn- og utpust i lang tid – de har bare ikke brukt buzzordet «sløseri».

Forfatter Martin Bech Holte og skiinstruktør Sindre Wiig Nordby har begge hatt suksess med hardtslående kritikk av det de mener er offentlig sløsing.

Og i USA gikk som kjent en overivrig Elon Musk løs på offentlig sektor med samme trefellingsredskap som Kristjánsson nylig poserte med her i avisen, muligens noe motvillig.

Sløseri/sløsing ble en snakkis i forrige stortingsvalgkamp, og har fått ny aktualitet etter Epstein-filene og avsløringene av UDs mildt sagt rundhåndede støtte til diverse tenketanker og det noen vil kalle «elitebistand».

Men når Rødt nå adopterer høyresidens begrepsapparat, er det en form for maskerade.

For skurkene i Rødts sløse-fortelling er som vanlig konsulentene, konkurranseutsettingen og bruken av markedslogikk i staten, gjerne kalt «New Public Management».

Det Rødt altså mener er høyrepolitikk.

Kanskje er det et smart taktisk grep. Rødt har ikke en veldig stor velgerutveksling med Frp, skal vi tro bakgrunnstallene. Men de opererer av og til i noenlunde samme terreng.

Rødt har nemlig teft for strømninger blant det Frp kaller «folk flest».

De vil tjene folket, som det het i Rødts forgjenger AKP (m-l) på 1970-tallet, og leter etter folkelige opprør å koble seg på – som motstanden mot vindkraft, for eksempel.

Det er ikke alltid lett å se hva som skiller Rødt fra Frp, eller fra Vedums Sp, for den del. Iallfall når det kommer til problembeskrivelsen.

Er det greit at statlige ledere tjener mer enn statsministeren?

aJabNeicUsikker

Spørsmålet er om partiet klarer spagaten: å være mest for offentlig sektor og samtidig tøffest mot det de nå kaller offentlig sløsing.

Rødt skal få en fair sjanse iallfall, for også venstresiden er tjent med å ha et skarpest mulig øye på de offentlige budsjettene. Selv om det er lett å gjøre litt narr av dem også.

For de vil jo ikke kutte i budsjettene. Tvert imot: Rødt har alltid litt mer penger enn alle andre.

De vil ha ny flyplass i Bodø, skipstunnel ved Stad, høyere trygdeytelser – og sykelønnsordningen vil de iallfall ikke røre.

Med andre ord: Kutt i «sløseri» betyr ikke penger tilbake til skattebetalerne. Pengene skal bare brukes annerledes.

Til mer Rødt-politikk.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article