«Nå begynner russerne å merke at landet er i krig»

Tidligere i sommer skulle jeg reise fra Moskva til Oslo for å delta på det årlige møtet der alle NRKs korrespondenter samles.

Det er bare noen svært få flyselskaper som har ruter til og fra Russland nå på grunn av de vestlige straffetiltakene i forbindelse med russernes krigføring i Ukraina.

Den korteste ruta til Oslo går via Istanbul.

Men bare noen få timer før mitt fly skulle gå, fikk jeg beskjed om at det var kansellert.

Flyplassene i Moskva-området var stengt fordi ukrainerne hadde sendt sine droner mot hovedstaden og flere andre russiske regioner.

Og det samme skjer stadig vekk. Flyplasser blir stengt, flyvninger blir avlyst eller utsatt.

På flyplassene i de største russiske byene er det ofte kaotiske tilstander, med titusener av reisende som ikke vet hva som skjer eller hva de skal gjøre.

På Sjeremetjevo-flyplassen i Moskva er det lagt klar luftmadrasser og liggeunderlag slik at passasjerene kan legge seg ned og få en blund når de ukrainske dronene er på vei mot hovedstaden. Så vanlig har det blitt.

Det å reise med fly i Russland nå har blitt et sjansespill, det er umulig å vite om flyene går etter den oppsatte planen, og når man eventuelt kommer fram til bestemmelsesstedet.

Dronene dominerer

De første årene av russernes angrepskrig i Ukraina, var budskapet fra myndighetene at krigshandlingene var noe som foregikk i nabolandet. Det som skjedde angikk i svært liten grad det russiske samfunnet, og det berørte praktisk talt ikke befolkningen i de store byene.

Nå begynner russerne virkelig å merke at landet er i krig.

Det går ikke lenger an å late som om det russiske samfunnet ikke berøres i særlig grad.

Og det er dronenes stadig viktigere rolle i krigføringen som gjør at utviklingen endres.

Denne sommeren har russiske myndigheter gjennomført en svært brutal økning i antallet droner og raketter mot Ukraina. På det meste har de i løpet av én natt sendt om lag 700 droner og titalls raketter mot mål i nabolandet.

Hundrevis av mennesker har blitt drept og tusenvis såret. Det har i særlig stor grad gått ut over sivilbefolkningen. Døde og sårede ukrainere blir gravd fram fra ruinene av boligblokker, sykehus og utdanningsinstitusjoner.

Oljelagre brenner lenge

Men det ser også ut til at ukrainerne har utviklet sine droner ganske kraftig.

De fleste ukrainske dronene rammer russiske mål som ligger forholdsvis nær grensa mellom de to landene.

Men de er også i stand til å sende langtrekkende droner helt nord til Kolahalvøya.

Eller til andre mål som ligger mer enn 1000 kilometer unna ukrainsk territorium.

Den mest oppsiktsvekkende ukrainske droneaksjonen skjedde tidligere i år da lastebiler med ukrainske angrepsdroner tok seg fram til militærbaser i nord og Øst-Russland og ødela flere av de store, strategiske bombeflyene som russerne bruker til å angripe ukrainerne med.

Den senere tiden har ukrainerne også angrepet russiske oljeraffinerier og oljelagre som flere ganger har blitt satt i brann.

Det kan ta lang tid å slukke slike voldsomme branner, og de blir omtalt i russiske medier.

Flere steder i Russland er det nå alvorlig bensinmangel, og prisene har skutt i været.

10 km fra NRKs leilighet

Noen ganger har også boligblokker i Moskva-regionen blitt truffet av droner, eller av rester fra droner som blir skutt ned.

Russiske myndigheter forteller bare hvor mange ukrainske droner de har skutt ned i løpet av en natt eller i løpet av et døgn. De sier ikke hvor mange droner som har kommet inn over landet.

Borgermesteren i Moskva har standardisert de meldingene han regelmessig legger ut på sosiale medier. Der heter det at det russiske luftforsvaret har skutt ned et visst antall droner som var på vei mot Moskva, og at eksperter undersøker restene.

Så kan bare antallet droner justeres fra gang til gang. Også hender det at andre medier opplyser om hvor dronene falt ned.

Det nærmeste nedslaget ser ut til å ha vært om lag 10 kilometer fra der NRK har sin leilighet.

Uansett, det blir stadig klarere at krigen også angår Russland og det russiske samfunnet.

Å reise er et sjansespill

Min kone er født i Belarus og var praktisk talt hver sommer hos besteforeldrene i Sochi ved Svartehavet. Vi tenkte at det ville være hyggelig å tilbringe en oval weekend på det som for henne er gamle og kjente tomter en gang tidlig på høsten.

Men bare i løpet av den siste tiden har det vært minst to droneangrep mot dette området.

Da blir det litt mindre fristende å reise, for ingen vet når de neste dronene kommer.

Og sånn er det nok stadig flere russere som tenker også, det å reise blir mer og mer av et sjansespill.

En pris å betale

Tidligere korrespondentbrev har fortalt om at vareutvalget i butikkene her i Moskva er forbausende bra, selv om vestlige land har innført svært mange sanksjoner mot Russland.

Forklaringen er nok at varene kommer inn til Russland via land som Tyrkia, Armenia, Kasakhstan og andre.

Men russiske myndigheter sier åpent at de bruker kolossale pengebeløp på det militære og krigen i Ukraina.

Det igjen fører til prisstigning, som ifølge offisielle tall er på rundt 10 prosent.

Mange private og næringsdrivende klager på at styringsrenta på 18 prosent er så høy at den kveler økonomien.

Og president Vladimir Putin ba sentralbanksjefen om å ikke føre en for stram pengepolitikk. Hun senket renta med bare to prosentpoeng, fra 20 til 18 prosent.

En venn av meg tror at prisstigningen er mye høyere enn de offisielle 10 prosentene, bare se hvor mye prisen på melk har gått opp siden nyttår, sier han.

Men russerne betaler ikke bare økonomisk sett for krigen i Ukraina.

Russiske myndigheter oppgir ingen tall for hvor mange som dør eller blir såret i krigføringen. Vestlige myndigheter regner med at det dreier seg om mange hundretusener.

Statlige russiske medier forteller hele tiden at etterlatte får økonomisk godtgjørelse for dem de har mistet i kampene i nabolandet.

Det er også hele tiden innslag om at det opprettes nye medisinske sentre som behandler alle soldatene som har blitt såret.

Hva det koster å sette i gang en angrepskrig er nok vanskelig å si.

Men det er helt sikkert at mange kommer til å betale en svært høy pris i veldig lang tid framover.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: