Nå innfører Stortinget en ny rusreform. Vil den hjelpe folk som Bernhard?

KOMMENTAR: Politikerne synger halvkveda kompromissviser i ruspolitikken. Jeg forstår dem veldig godt.

I helgen fortalte Aftenbladet historien til rusavhengige Bernhard Nyheim. Nå innfører Stortinget en ny rusreform. Vil den hjelpe folk som Bernhard? Foto: Fredrik Refvem

Leste du også om Bernhard Nyheim i helga? Den tidligere Bryne-keeperen kjemper nå sitt livs viktigste kamp. Første gang Bernhard smakte alkohol, var våren 2007. Siden har han forsynt seg rikelig av rusfatet. En talentfull, smart, oppegående ung mann har blitt knetaklet av alkohol, speed, GHB og andre lunefulle stoffer. Nå handler det ikke om å bidra til Brynes eliteserieeventyr for Bernhard, men om å overleve.

Sånne historier treffer oss rett i magen. Historier som hans får meg til å tvile mer enn jeg tør innrømme.

For samtidig prøver jeg – hardt – å være en slags rusliberaler. Det systemet vi har hatt i Norge, der vi skal straffe oss ut av et problem som tar liv, fungerer åpenbart ikke veldig godt. I 2023 var det 363 overdosedødsfall. Dette er det høyeste narkotikadødsfall siden 2001. Man lurer jo på hvor mange vi kunne reddet hvis lovens lange arm var byttet ut med helsevesenets varme hender.

Jeg vet ikke svaret, og jeg blir ikke veldig klok av å lese om land der de har legalisert og myket opp ruspolitikken. Jeg stryker også på testen «ville du selv prøvd..» og «vil du at dine unger skal ...». Nei, Gud forby!

Så var det Bernhard, da. Han vanlige fyren som prøvde litt, og så gikk det skeis. Kan politikken hjelpe Bernhard til å danse sitt liv?

Dans, helst edru

Den svenske statsministeren Tage Erlander sa at politikken skal bygge dansegulvet der du og jeg skal danse våre liv. Uttrykket er en metafor for politikken sitt ansvar for å skape et samfunn der folk kan leve gode og frie liv. Velferdsstaten, utdanningssystemet, helsevesenet, arbeidsmarkedet og rettssystemet – hele politikken – skal ikke styre livene våre mer enn nødvendig, men hjelpe oss til å danse sjøl, så godt vi kan.

Det innebærer at vi må ha en ruspolitikk. Fri flyt av alt er ikke et alternativ, og nå har de voksne på Stortinget slått sine pjoltere sammen og funnet et kompromiss.

Kortversjonen er at Ap, Høyre, SV og Venstre er enige om en ny ruspolitikk. Narkotika skal fortsatt være forbudt, som har vært viktig for Arbeiderpartiet. Men narkotika til egen bruk straffes med bøter – som ikke kommer på rullebladet, en liten seier for de rusliberale i Høyre, Venstre og SV.

Personer under 18 – populært kalt barn – skal ikke få bøter, men skal henvises til rådgivende enhet for russaker.

Der lovbryteren er rusmiddelavhengig, bør politiet unnlate å beslaglegge mindre mengder narkotika til egen bruk.

I sum er dette en mild liberalisering av ruspolitikken.

Hvordan blir nå dansen?

Et riktig skritt

For oss litt kjedelige gråsonefolk høres dette ut som et fornuftig steg å ta. En hasjtabbe som 18-åring bør ikke forfølge et menneske resten av livet. Å gi narkomane bøter er meningsløst, det samme gjelder barn.

Så langt, så godt. Men det store spørsmålet gjenstår: Ville dette ha hjulpet Bernhard og andre – det er mange, dessverre – i hans situasjon?

30 prosent av alle nordmenn har prøvd cannabis i løpet av livet. Mellom 6 og 8 prosent har prøvd kokain, amfetamin og/eller ecstasy, MDMA eller lignende. Mange av dem går det riktig godt med. Noen går det riktig ille med. Og hva med de 175-350.000 personene som har skadelig bruk av alkohol? Hva med ungene deres?

Dette er kanskje ekstra vanskelig for oss som lenge ruset oss på Jesus, gjærbakst og gospelmusikk, og litt seint i livet åpnet opp for små banesår fra rusens tveegga sverd. Jeg prøver, som sagt, å være en rusliberaler. Det er ganske mislykka, og jeg misunner dem som kan utbasunere et klokkeklart standpunkt i en så komplisert sak.

«Vi trenger mindre, ikke mer narkotika», sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som om han har vunnet NM i å slå inn åpne dører. Han tror like sterkt på politi med batong som Venstre tror på et slags Cannabismonopol på Kvadrat.

Hjerne og hjerte

Hjernen applauderer Venstre og resten av de frie, de som vil ha en ny, human, omsorgsfull ruspolitikk. Kan sjynna me må ha det! Hjertet følger et annet spor. Les historien om Bernhard, snakk med de som sliter, snakke med familiene deres, og du blir fort Frp-er og vil kjempe med nebb, klør, batong, stridsvogner og hele justisvesenet mot rusmidler (unntatt alkohol, da, som vi har vinmonopolisert ut av ligningen).

Det første vi må gjøre er å akseptere at rus finnes, og ikke kommer til å forsvinne. Rus er heller ikke endimensjonalt eller svart-hvitt. Inntaket kan gi deg hele skalaen fra the time of your life til å ta livet ditt. De fleste erfaringene ligger et sted midt imellom der.

Ruspolitikken er også et grumsete og hyklersk sted. Vi er mange som sitter med fisefin vin til 400 kroner, kjøpt på utsalget til det statlige Helse- og omsorgsdepartementet (Vinmonopolet), og sukker og bærer oss over folk som røyker hasj, drar en stripe kokain eller tar en tablett på et utested.

Never ending story

I en parallell virkelighet har Helse- og omsorgsdepartementet opprettet et hasjmonopol, mens myndighetene slåss hardt mot den åpenbart farlige giften alkohol. Narkomonopolet finnes forresten, som Bernhard forteller, på Snapchat. Det er bare å legge inn en bestilling, så kommer festen og/eller forferdelsen rett hjem til deg.

Rus kommer aldri til å forsvinne. Aldri.

Så hva gjør vi? Jo, vi innfører denne rusreformen, både helsedelen, som ble lagt fram i fjor høst, og den delen som handler om lovverket og politiet.

Så er det bare å sprette Farrisen og begynne på en ny rusreform. Og så en til. Og så en til. Vi kan ikke gi oss før vi får bygget et gulv der både du, jeg og Bernhard kan danse så fritt og så trygt som mulig.