Nå kan både skolen og barne­hagen i bygda bli lagt ned

Ni måneder gamle Levi bor på Nesflaten. Fra 2027 kan både skolen og barnehageavdelingen i bygda bli lagt ned, dersom kommunedirektøren får gjennomslag.

Silvia Stalmachová og Jozef Ragan med sønnen Levi, som ennå ikke har begynt i barnehage. Foto: Tor Inge Jøssang

Ni måneder gamle Levi bor på Nesflaten sammen med foreldrene Silvia Stalmachová og Jozef Ragan, som jobber på Energihotellet.

Stalmachová har tidligere sagt til Aftenbladet at de trives godt på Nesflaten, og at hun skulle ønske flere barnefamilier ville komme dit, slik at barna kan få lekekamerater og foreldrene mer sosialt fellesskap.

Familien kjøpte hus i bygda i 2023. Nå har lokale investorer bygd tre nye leiligheter for å få flere fastboende til bygda.

For de fastboende handler det om lys i vinduene gjennom vinteren og om folk som kan holde hjulene i gang.

Nå kan i stedet både skolen og barnehageavdelingen i bygda bli lagt ned.

– Vi synes det er veldig trist, sier Stalmachová.

Nedleggelser

Kommunedirektøren i Suldal har lagt fram sin anbefaling til ny barnehage- og skolestruktur.

I forslaget blir Nesflaten skole lagt ned fra 1. januar 2027. Elevene skal i så fall overføres til Vinjar oppvekstsenter.

Også barnehagen på Nesflaten foreslås lagt ned fra samme dato. Barnehagen på Nesflaten er en underavdeling av Vinjar barnehage i Suldalsosen. Barna skal da få barnehagetilbudet sitt ved Vinjar oppvekstsenter.

Samtidig foreslår kommunedirektøren at Vinjar barnehage og Vinjar skole blir slått sammen til Vinjar oppvekstsenter fra 1. januar 2027.

Saken går nå til politisk behandling i Suldal kommune. Kommunestyret skal ta endelig avgjørelse 18. juni.

Kommunedirektøren anbefaler også at kommunen oppretter en skole i sør. Her legges det fram to alternativer.

Det ene alternativet innebærer to oppvekstsentre, der Jelsa går til Stølane, Marvik går til Sand, og Sand videreføres som 1.–10.-skole.

Det andre alternativet er en ny felles skole i sør ved Tysingvatnet for Marvik, Jelsa og Erfjord. Også i dette alternativet skal Sand videreføres som 1.–10.-skole.

I forslaget legges det også inn nye føringer for drift av oppvekstsektoren. Suldal skal ikke ha skoler med under 15 elever. Dersom en skole har under 15 elever i mer enn ett skoleår, skal den kommunale skoledriften legges ned.

For barnehager og underavdelinger settes grensen til under 12 plasser i mer enn ett barnehageår.

Olav Lindseth og andre lokale ildsjeler har investert i et rekkehus for å legge til rette for tilflytting.

– Må tenke nytt

Hotelleier Olav Lindseth har vært med på å bygge nye boliger for å få flere folk til Nesflaten.

– Motivasjonen med prosjektet er å trekke flere folk til bygda. Veldig gjerne unge familier og folk med barn, sier Lindseth.

Han er både en av de lokale kreftene bak boligprosjektet og Venstre-politiker i Suldal. For ham henger bolig, barnehage og skole tett sammen.

– Det å ha barnehagetilbud og skoletilbud er viktig i forhold til tilflytting, sier han.

Lindseth sier Venstre og Høyre har hatt en linje om å bevare et minimumstilbud i alle grendene som har skole i dag: Sand, Erfjord, Jelsa, Suldalsosen, Ropeidhalvøya og Øvre Suldal.

Modellen innebærer ikke nødvendigvis at alle elever skal gå hele skoleløpet i alle grendene. Lindseth mener kommunen bør vurdere et tilbud for de yngste barna lokalt, med småskole, SFO og barnehage i grendene.

– Det er forskjell på 6-åringer og 11–12-åringer, sier han.

Samtidig sier Lindseth at kommunen må ta utfordringene på alvor. Han peker på lærerrekruttering, lange kjøreveier og behovet for gode faglige og sosiale miljøer.

– Vi tror det går an å tenke litt nytt og litt annerledes, sier Lindseth.

– Dette handler om, i et 20–30-årsperspektiv, hvordan ting skal fungere.

Liker ikke lange turer i bil

Stalmachová mener skole og barnehage betyr mye for at barnefamilier skal kunne velge Nesflaten.

– Spesielt nå som det er bygget nye leiligheter her, tror jeg det gjør området mye mer attraktivt for familier når skole og barnehage finnes så nært, sier hun.

For hennes egen familie handler det også om hverdagslogistikken hvis de må kjøre rundt en time for å levere i barnehage.

– Levi liker ikke lange turer i bil, så det hadde vært krevende både for ham og for oss. Jeg synes også det er vanskelig å se for meg hverdagen med kjøring fram og tilbake til Suldalsosen hver dag – to ganger, sier Stalmachová.

Hun peker på at tunnelvedlikehold og veiarbeid ofte kan gjøre reisen lengre.

– For meg føles det veldig mye, spesielt med et lite barn og alt annet som også skal fungere i hverdagen. Derfor hadde det betydd mye for oss å kunne gå til barnehagen på noen få minutter og ha en roligere hverdag, sier hun.