Nå må han ta kontroll

12 hours ago 4



Meninger
Kommentar

Vennskap, kjennskap og økonomiske bindinger kan ikke få påvirke hvordan pengene som skal styrke Forsvaret brukes.

 Fredrik Varfjell / NTB Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Torsdag 23. april kl. 16:10

Tre ledere i Forsvarsmateriell er siktet for grov økonomisk utroskap. Det er bare en av flere saker hvor det kan ha vært tvilsomme innkjøp til Forsvaret.

Forrige uke ble det kjent at en offiser i Forsvaret og en daglig leder i et privat selskap er siktet etter å ha mottatt støtte fra Nansen-programmet for støtte til Ukraina.

Og i fjor avslørte VG at regjeringen skulle kjøpe inn dyre masker til totalt 100 millioner kroner i gave til Ukraina. Innkjøpet av maskene ble til slutt droppet.

I de to sakene Økokrim etterforsker, er ingen tiltalt. Vi vet ikke om noe straffbart har skjedd. I maskesaken er det ikke tatt ut noen siktelser.

Men – det alle tre sakene reiser tvil om, er hvorvidt forsvarssektoren har gode nok rutiner for å håndtere habilitet. Det ansvaret hviler på forsvarsminister Tore O. Sandvik.

 Hallgeir Vågenes / VGForsvarssjef Tore O. Sandvik spiser en enkel lunsj, men ansvaret som hviler på han er tungt. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

På tre områder bør han forsikre seg om at rutinene i forsvarssektoren er solide, og at regelverket følges:

  • Er det gode nok rutiner for karantene, enten når ansatte slutter eller når folk fra forsvarsindustrien får seg jobb i forsvaret?
  • Håndteres habilitet godt nok, særlig knyttet til at folk beveger seg mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien?
  • Er det strenge nok regler når det gjelder ansattes økonomiske interesser?

Dette er viktig av flere grunner. Store summer sendes nå til forsvarssektoren fordi vi raskt må være bedre i stand til å forsvare oss. Det er en tøff prioritering, som går på bekostning av annet i samfunnet.

 Haakon Mosvold Larsen / NTBStatsminister Jonas Gahr Støre foran ubåten KNM Utvær. Den skal byttes ut med en ny, og det koster. Hver krone trengs når Forsvaret skal styrkes. Foto: Haakon Mosvold Larsen / NTB

Så forsvarsminister Sandvik må ta dette på det største alvor.

Det er vanlig at folk slutter i Forsvaret og får seg jobb i forsvarsindustrien. Det er ingenting galt med det. Tvert imot: Det er en fordel at kompetansen kommer til nytte. Når norske bedrifter skal utvikle nye våpen og nytt utstyr som kan brukes i forsvaret av enten Ukraina eller Norge, er det bra at de har ansatte med solid militær erfaring.

Det er heller ikke noe galt i at folk går andre veien. Jeg tror det er en fordel: Når det skal gjøres innkjøp til Forsvaret, er det lurt at noen har erfaring med hvordan næringslivet jobber og tenker.

 Torbjørn Kjosvold / ForsvaretMer av dette koster. Her skyter Luftforsvaret med NASAMS luftvern under øvelse på Andøya i 2025. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Det er i det hele tatt ikke noe galt i å kjenne hverandre. Spørsmålet er hvordan bindingene håndteres.

Det er overhengende fare for at ansatte i Forsvaret blir satt i situasjoner som ikke er helt enkelt å håndtere. Kilder i forsvarssektoren forteller at de opplever å bli kontaktet av tidligere kolleger, som nå jobber i bedrifter som selger ulike typer forsvarsmateriell.

De vil kanskje bare ha hjelp til å få testet et produkt, til å få deres mening om det de utvikler. Eller en liten anbefaling. Å si nei til et møte kan være ubehagelig og dessuten skade relasjonen til noen man har jobbet nært med.

Et element her er også at for en del med forsvarsbakgrunn er båndene uvanlig sterke. De har vært i ekstreme situasjoner sammen. Det gjør noe med lojaliteten.

Kanskje innser ikke de som tar kontakt med tidligere kolleger i Forsvaret hva slags kinkig situasjon de setter dem i. Det kan være et ubehagelig press, eller i verste fall ende som korrupsjon.

Økokrim-sjef Pål Lønseth pekte på nettopp det da han kom med en advarsel om korrupsjonsfaren i forsvarssektoren. Mange kjenner hverandre, og det er en sårbarhet.

 Kristian KapelrudForsvarsminister Tore O. Sandvik sjekker her ut droneutdanningen ukrainske soldater får i Norge. Han må også se nærmere på hvordan habililtet følges opp i forsvarssektoren . Foto: Kristian Kapelrud

En annen problemstilling er hva Forsvaret tillater av økonomiske bindinger. En vanlig begrensning er at ansatte ikke får eie aksjer i selskaper som kan påvirkes av arbeidet de gjør. Mange får ikke lov til å investere i enkeltaksjer overhodet, for å sikre seg mot at økonomiske bindinger påvirker beslutningene de tar. Hvilke slike regler har forsvarssektoren? Og ikke minst, hvordan følges de opp?

Missiler, luftvern, ubåter og fregatter er uhyre kostbart, men vi trenger det fordi verden er blitt farligere. Det er knapt nok penger til å drifte det Forsvaret vi har i dag, fordi disse innkjøpene er så ekstremt kostbare.

Det verste som kan skje nå, er at viljen til å investere i Forsvaret svekkes fordi tilliten til pengebruken rakner.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article