Nå skal dette nesten 1000 år gamle «penis-teppet» lånes ut

Frankrikes president Emmanuel Macdron sier tirsdag at de vil låne det berømte Bayeux-teppet til British Museum.

Macron er på statsbesøk i Storbritannia, og delte nyheten til oppmøtte journalister, skriver AFP.

Utlånet skal skje fra september 2026 til juni 2027. I bytte skal franske museer få låne flere arkeologiske skatter fra Storbritannia.

Det 70 meter lange broderte teppet er oppført på UNESCOs verdensarvliste, og skildrer den normanniske invasjonen av England i 1066.

Over flere scener skildrer teppet ferden over kanalen til det berømte slaget ved Hastings. Det antas å ha blitt laget en gang mellom 1066 og 1077.

Hvor mange, sa du?

På teppet kan man se flere titalls scener, med blant annet over 600 mennesker, nesten 200 hester, 35 hunder og 32 skip.

I senere tid er det imidlertid noe annet som har gitt det historiske verket oppmerksomhet: Teppet inneholder nemlig minst 93 innbroderte peniser.

De fleste befinner seg på hestene, men et fåtall kan også ses på de mannlige figurene.

Det var Oxford-professoren George Garnett som i 2018 gjorde en opptelling av antallet.

En annen historiker, Christopher Monk, mener derimot det finnes 94 av dem.

På en av kantene av teppet kan man se en mann som holder to sverd, men også noe dinglende under tunikaen sin.

De to debatterte spørsmålet på en podkast med HistoryExtra i april. Garnett mener det er sliren til en dolk, mens Monk insisterer på at det ikke stemmer.

– Jeg er ikke i tvil om at det er en avbildning av et mannlig kjønnsorgan - den savnede penis, kan vi si, sa han.

Den akademiske uenigheten til tross, er begge to samstemte på én ting: Diskusjonen og arbeidet deres er langt fra tåpelig.

– Hele poenget med å studere historie er å forstå hvordan folk tenkte i fortiden. Og middelalderfolk var ikke grove, usoftistikerte, dumme individer, snarere tvert imot, sa Garnett.

– Ikke en tilfeldighet

Det finnes flere teorier på hvorfor skaperen valgte å brodere inn kjønnsorganer. Men ifølge historikerne hadde størrelsen noe å si – også i middelalderen.

I en av scenene på teppet kan man se at Vilhelm Erobreren sitter på en langt bedre utrustet hest enn sin motstander.

– Det er ikke en tilfeldighet, sa Garnett på podkasten.

Dette er første gang teppet skal flyttes til britisk jord.

Fra før av finnes det en kopi på museet i Reading fra 1800-tallet. Enkelte figurer i denne versjonen er imidlertid mer beskjeden – og påkledd – enn originalen.