Nå starter lønnsoppgjøret: Kan være mye å hente for LO-medlemmer

Eierne i industrien har økt sin andel av kaken og overskuddene er rekordhøye. Snart skal LO ta noe tilbake.

Lønnsforhandlingene mellom LO og NHO startet med kravoverrekkelse i Næringslivets hus fredag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Fredag startet lønnsoppgjøret. LO overrakk sine krav til NHO.

LO peker alltid på overskuddet i industrien som ett av de viktigste tallene i lønnsoppgjøret. Høye overskudd betyr god lønnsevne og kan gi høye tillegg.

Da blir spørsmålet: Hvordan står det til industrien?

Det korte svaret: Svært godt. Det kan være mye å hente for LO-medlemmer og andre arbeidstagere.

Historisk høyt

Ifølge foreløpige 2024-tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) var industriens overskudd 76 milliarder kroner i fjor, målt ved driftsresultatet. Dette er det samme som året før og historisk høyt.

De tre siste årene har industriens samlede driftsresultat nesten doblet seg. LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad kaller overskuddene i industrien «selve kjernen» i den norske modellen for lønnsdannelse.

– Det er industriens lønnsomhet som er grunnlaget for industriens lønnstillegg, som i neste omgang er normen for hele økonomien, sier han.

Han omtaler industriens driftsresultat de siste to årene som «rekordhøye».

– Så vet vi at mye kan skyldes midlertidige forhold, men at det også er varige endringer. Forhandlingene er en balansegang som bestemmer hvor mye vi skal ta ut i dette oppgjøret, sier han.

NHO gleder seg

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum liker det han ser.

– Vi skal være glad for at næringslivet tjener penger. Det trygger arbeidsplassene og legger til rette for investeringer og vekst, sier han.

Dørum trekker frem tre årsaker:

• Svekket krone og bedret konkurransekraft. Inntekter i utenlandske penger kan veksles om til flere kroner.
• Eksportprisene har vært høye.
• Det har vært høye investeringer på sokkelen og gode tider for industrien som leverer.

Bjørnstad er klar på at arbeidstagerne skal ha sin del av de økte overskuddene.

– Hvis vi lot være å ta ut dette av hensyn til prisveksten og renten, vil det sette oppslutningen om modellen for lønnsdannelse i fare. Denne modellen har tjent oss godt, sier han.

Lønnstilleggene har fulgt etter de høye overskuddene. I fjor og året før var industriens lønnsvekst godt over det historiske gjennomsnittet.

Lever med prisbølger

Med uendret samlet overskudd i fjor, har det likevel vært endringer innad i industrien. Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) deler industrien i tre.

Første gruppe er «Råvarebasert industri». Den omfatter blant annet aluminium og kjemiske råvarer. Her var overskuddet historisk høyt med 36 milliarder kroner i 2022. I fjor falt det til knapt 19 milliarder kroner.

Mye av denne industrien får sine priser bestemt på verdensmarkedet. Prisene svinger mye mer enn for annen industri.

Aluminium er et eksempel: Som gjennomsnitt for måneden toppet prisen seg i mars 2022 med 3500 dollar pr. tonn på metallbørsen i London. I mars i fjor var den i gjennomsnitt 2300 dollar pr. tonn. Etter fradrag for kostnader som i stor grad er faste, vil overskuddene variere veldig.

Superår i verkstedet

De to andre gruppene i TBUs inndeling er «verkstedindustri og skipsbygging mv.» og «øvrige industrinæringer». Begge er svært mangfoldige grupper.

Verkstedindustrien omfatter blant annet «bygging av skip og oljeplattformer/moduler og reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr». Mye av leveransene til sokkelen ligger her.

For begge gruppene har overskuddene økt de siste årene

• I verkstedindustrien har det gått sammenhengende rett til værs i mange år. På bare to år har driftsresultatet mer enn doblet seg. Bare i fjor økte det kraftig til over 28 milliarder kroner, opp fra 20 milliarder året før.
• I «øvrige industrinæringer» økte overskuddet med 3 milliarder kroner i fjor og endte på noe over 29 milliarder.

Så blir spørsmålet om kjøttvekten rår i forhandlingene? I råvarebasert industri med fall i overskuddet jobber knapt hver femte av de industriansatte. Resten jobber i de to industrigruppene der driftsresultatet ble enda bedre i fjor.

Verdiskapingen i bedriftene blir delt mellom ansatte og eiere. De ansatte får lønn, mens eierne får overskuddet som avkastning på penger brukt på maskiner, bygg og utstyr.

TBU viser denne fordelingen ved å beregne lønnskostnadenes andel av verdiskapingen. Den har en tendens til å være stabil over tid, men kan svinge fra år til år. Ved store avvik har det vært en tendens til at andelen vender tilbake til gjennomsnittet.

De tre siste årene har det vært et gap ved at lønnsandelen i industrien har ligget godt under det historiske gjennomsnittet.