Nå virker jeg sikkert belærende, men aller mest er jeg skikkelig redd

Alle er former for vold der den ene slett ikke utelukker den andre.

Litt for ofte har jeg vært hjelpesløs støttekontakt for venninner som trenger en vei ut av det dårlige forholdet med drømmemannen, men ikke ser hvordan hun skal klare seg.

Jeg har også vært der selv.

Og det treffer så hardt i magen når jeg ser hvordan influensere som er økonomisk selvstendige nettopp fordi de er influensere, tjener fett på budskap som forherliger den unge husmoren som er hjemme og sørger for at mann og barn får næringsrike måltider, som er en alltid tilstedeværende mor som av kjærlighet til familien velger å nær utslette seg selv.

Joda, på mange måter er det et tiltalende bilde.

Et øyeblikksbilde. Et bilde som får mange av oss andre til å oppleve at mammapolitiet har gitt oss en omgang med kjevlet.

Alle som har født barn, vet at vi bare i den handlingen velger å risikere eget liv og egen helse for det som de siste månedene har vokst inni oss og tappet kreftene våre.

Jeg tør påstå at alle som har fått barn, har kjent på frykten for å overlate barnet sitt til fremmede, og uroen som hører med å ikke vite til enhver tid hvor barna befinner seg.

Alle som har kjent morskjærlighet, har kjent løvinnen i seg våkne, hvordan vi kjemper for barnas ve og vel, gjerne på bekostning av oss selv, ved å putte våre egne behov sist.

Vi kjenner prisen for å amme barna våre, om det er blod, betennelse, smerte, søvnmangel og kritikk fra arbeidsgiver og andre rundt oss. Og vi kjenner prisen for mammakroppen, den eldrende kroppen, som mange i etterkant ynder å lage vitser om.

Vi vet også hvordan mødre gjennom historien har bitt i seg slag og spark, frykt og utrygghet, verbalt, fysisk og seksuelt misbruk, for barnas skyld. Forlater hun mannen sin, forlater hun materiell og økonomisk trygghet. Hun eier ikke nåla i veggen. Risikoen for å miste barna oppleves som helt reell, og selv mennesker som har lovet hverandre gode og onde dager, har møttes i ubehagelige rettssaker om barn og penger.

Åpen

Konsekvensen av å velge friheten til å være hjemmeværende husmor, er manglende økonomisk frihet og på sikt manglende valgfrihet på arbeidsmarkedet.

Er det én smertelig erfaring de fleste av oss vil gjøre i livet, er det at ingenting blir som vi planlegger og ønsker. Livet kan snu på et øyeblikk, helt utenfor vår kontroll. Samliv kan ryke, uansett hvilke ofre vi gjør og hvor mye vi trenger hverandre, og heller ikke dødsfall er noe vi har noen makt over.

Vi vet at kvinner som tjener godt, er i klart mindretall. Vi vet at kvinner som minstepensjonister er i klart flertall. Det er prisen våre forgjengere betaler for å ha vært hjemme med barna og velge bort egen karriere og økonomi.

Kvinner tar hovedbelastningen ved sykdom i familien og i omsorgen for eldre foreldre. Altfor ofte på bekostning av egen helse, som igjen rammer dem når de går fra hjemmeværende husmor til ufør uten inntekt å vise til.

Kanskje er det ikke det vi tenker mest på når vi er i begynnelsen av tjueårene, mer enn noe annet ønsker å være mentalt og fysisk tilstede i livet til barna vi elsker så høyt, men faktum er at du skal ha ganske høy stilling i ganske mange år for å være sikret en god pensjon, og det forutsetter også god utdannelse.

Åpen

Noe av det mest overraskende er kanskje at selv om barna blir store, så trenger de oss fremdeles, om enn på andre måter. De trenger hjelp med lekser og utdannelse, de trenger praktisk og ikke minst økonomisk hjelp for å delta på fritidsaktiviteter, de trenger hjelp med barnepass når de selv får barn.

Og de trenger en mamma som forbilde, som viser at du ikke trenger å miste deg selv av kjærlighet til dem.

Tallenes tale er klare. Vi er ikke i nærheten av økonomisk likestilling for kvinner, ikke i arbeidslivet og ikke i pensjonisttilværelsen.

At kvinner har tatt mer plass på menns arenaer, er sant og riktig. Dessverre har ikke menn tatt like mye plass på kvinners arenaer.

Det er der arbeidet må skje. Det er der vi må legge inn innsatsen.

Sånn at vi, våre venninner, våre søstre og våre barn, skal slutte å bli værende i parforhold og familierelasjoner med livet som innsats. For at vi skal slutte å lage hemmelige planer og hemmelige spleiser for nydelige kvinner og barna deres som fortjener å være fri.

For sammen med pensjonsfella kan en av de største overraskelsene i livet, bli oppdagelsen av hvor mange kvinner som har opplevd vold i nære relasjoner.

Ikke alle kvinner har et valg. Uansett hvor mye vi ønsker å tjene egne penger, og slippe å be partneren om penger til klær, mat eller bursdagsgave til barna, så er det ikke sikkert at vi har reelle alternativer.

Men det å se unge, friske, smarte og vellykkede influensere tjene seg rike ved oppfordre andre til å velge bort egen økonomisk frihet, er ikke bare paradoksalt.

Det skremmer vettet av meg.