Næringslivet må bli i stand til å ta sin del av ansvaret for Norges sikkerhet hvis det blir krig

KRONIKK: Næringslivet er neppe forberedt på å ta ansvaret som kreves hvis det blir væpnet konflikt i Norge. Derfor bør flere lære av hvordan energibedriftene i Sør-Vest samarbeider med politiet om sikkerheten på sokkelen.

Jerry Bueno, sjef for innsatsstyrken i Heimevernet og politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt utenfor petroleumsanlegget Kårstø i Rogaland i 2022. Foto: Carina Johansen / NTB

Jonas Gahr Støre sa nylig at det er ansvarlig å være åpen for at krig kan ramme Norge. Jeg synes det er godt at statsministeren er såpass konkret. Vi skal ikke gå rundt og være redde, men glede oss over vår frihet. Samtidig skal vi alle være mer årvåkne og ta et større ansvar for beredskap enn det vi har gjort i alle tiårene med den dype freden.

Dette ble også understreket i sikkerhetsstrategien som regjeringen nå har lagt fram. Det heter det at «Hele samfunnet må bidra. Flere må bruke mer tid og ressurser på sikkerhet.

Det gjelder også bedriftene. Eller rettere sagt; særlig bedriftene. Samarbeidet mellom politikk og næringsliv har nemlig fått et nytt alvor over seg. Utfordringene – og mulighetene – er så store at de er vanskelige å sortere. Det er så mange spørsmål og så få svar. Truslene er sammensatte. Nye samarbeid på tvers av sektorer må raskt på plass. Behov og løsninger må tilpasses og nye næringskjeder etableres.

Frykter bevisstløshet

Jeg håper virkelig denne samfunnsendringen får større oppmerksomhet og vekker større debatt enn det har gjort til nå. Vi er mange som burde ha dette høyere oppe på agendaen. Det gjelder både politiet, politikere og helt sikkert næringslivet. Riksrevisjonen har i en rapport nylig pekt på at næringslivet må kobles på. Næringslivet må gis ansvar – og ta ansvar, men det må det legges skikkelig til rette for.

Hvordan står det til i dag? Er det tilfeldigheter og svak bevissthet som preger mange bedrifter i dag? Det er sannsynligvis stort strekk i feltet, og beredskapsevnen varierer kraftig fra bedrift til bedrift og bransje til bransje.

Jeg ble ikke mindre bekymret da jeg fikk en sniktitt i Konjunkturbarometeret til SpareBank 1 Sør-Norge – som er en undersøkelse blant over 1000 bedriftsledere i Sør-Norge. I juni-barometeret kommer det fram at hele 84 prosent av bedriftene ikke har oppdatert sine beredskapsplaner etter at Ukraina-krigen brøt ut i 2022. Det ligger åpenbare muligheter i å bli bedre på dette feltet.

Look to Sør-Vest

Ingen demonstrerer disse mulighetene bedre enn her i Rogaland. Sør-Vest politidistrikt har ansvar for politivirksomheten på sokkelen sør for 62. breddegrad, og et særlig ansvar for støtte til de tre andre sokkelpolitidistriktene. Her er energihovedstaden og her er landets mest muskuløse del av næringslivet – energisektoren.

Selskaper som Equinor og Gassco, og flere med dem, har erfaring, kompetanse og ressurser innen sikkerhet og beredskap som allerede kommer offentligheten til gode. Ikke alle er klar over at Norge står bak en tredjedel av gassen som sendes til Europa – som går gjennom vår del av landet. Det gjør at vi slett ikke er geopolitisk ubetydelige.

Jeg har vært politimester siden 2011. Så godt som hvert eneste år har jeg deltatt på øvelser sammen med energibransjen. Jeg har jevnlige møter med lederne for de største selskapene og etter den russiske invasjonen av Ukraina vinteren 2022, og to gassrørlekkasjer i Østersjøen påfølgende høst, ble Gassco og Equinor underlagt sikkerhetsloven. Dette innebærer, blant annet, at lederne i selskapene kan få gradert informasjon, og jobbe tettere med sikkerhetsmyndighetene.

Jeg tror mange kan lære mye om våre erfaringer. Det haster nemlig å få på plass konkrete tiltak som gjør næringslivet i stand til å ta sin del av det nødvendige ansvaret for sikkerheten.