Når 10.000 våtservietter havner i havet, så har vi et problem på dass!

Elevene har totalt samlet inn over 10 000 våtservietter/engangsservietter. Det er drøye tall og viser klart at det finnes et lokalt bidrag til den marine forsøplingen. Foto: Magnus Kolstad

DEBATT: I et leserinnlegg i Aftenbladet 28. mars skrives det at «Ungdommer føres bak lyset om kloakkutslippene». Dette synes vi er en noe uheldig spissformulering – for den er ikke sann.

I fem år har vi hatt et prosjekt ved skolen vår som har som mål å redusere det lokale opphavet til marin forsøpling langs Jærkysten. I dette arbeidet, i samarbeid med Jæren Friluftsråd, har elevene oppdaget store mengder hygieneartikler ved lokaliteter i nærheten av kloakkanleggene på Haarr og Obrestad.

Vi har et problem på dassen

Elevene har totalt samlet inn over 10.000 våtservietter/engangs­servietter. Det er drøye tall og viser klart at det finnes et lokalt bidrag til den marine forsøplingen – vi kan ikke bare skylde på det store utland og følge mantraet om at vi er best i klassen, for vi har et problem på dassen!

I møte med klima- og miljøspørsmål havner vi fort i to leirer: de som tenker at det skal løses med teknologi og de som tenker at vi må endre atferd. I dette prosjektet har vi vært ærlige med elevene om alle sider ved saken, men i prosjektet vårt «Avfall på avveie» har elevene i år hatt hovedfokus på atferden til innbyggerne og de som jobber ved institusjoner knyttet til kloakkanlegget på Haarr, og elever har drevet undersøkelser og opplysningsarbeid rettet mot dem.

Tidligere år har vi hatt elever som har rettet fokuset mot de tekniske løsningene ved kloakkanleggene, og i forbindelse med elevenes arbeid har IVAR oppdaget utfordringer rundt kloakkanlegget på Haarr, og gjort tekniske endringer for å redusere mengden avfall som finner veien til sjøen. Dette er en seier for elevene våre og miljøet.

Jobben skulle jo vært unødvendig

I et mer optimistisk perspektiv ønsker vi jo ikke at elevene våre skal rydde avfall på avveie inn i evigheten, men om ikke privatpersoner og myndigheter tar utfordringene på alvor, kan det jo ende sånn.

De tre siste årene har elevene arrangert en bærekraftskonferanse hvor elevene presenterer arbeidet de har gjort i prosjektet. Til denne konferansen blir eksterne aktører invitert til å komme og være med på å belyse problematikken rundt «Avfall på avveie». Både Statsforvalteren og IVAR har bidratt på konferansen, og har med sine ærlige innspill bidratt til et balansert syn på problemene elevene observerer og dokumenterer.

Åpenhet og dialog rundt utfordringer er derfor en forutsetning når aktører og elever kommer sammen for diskusjon. Det blir en ny konferanse våren 2026 og vi håper da at flere eksterne, fra privatpersoner og private aktører til politikere og myndighetspersoner, har lyst og mulighet til å komme og belyse problematikken som elevene har jobbet iherdig med i 5 år.