Når kvinners helse nedprioriteres - igjen

Meninger
Debattinnlegg

Hormonbehandling på blå resept handler om hvorvidt kvinners helse faktisk er like viktig som menns.

Mariann Ulvestad

Sykepleier og fylkesleder i Møre og Romsdal SV

23. april skal Stortinget stemme over om hormonbehandling skal på blå resept. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Søndag 19. april kl. 08:35

Kun om lag fire prosent av kvinner som får hormonbehandling for overgangsplager får dette dekket av blåresept-ordningen, noe som innebærer at de fleste kvinner betaler selv.

Dette er ikke et marginalt problem. Det er ikke et nisjetema.

Det er virkeligheten for hundretusenvis av kvinner i Norge, i et av verdens rikeste og mest likestilte land.

Overgangsalderen er en naturlig del av livet.

Men for mange er den alt annet enn udramatisk.

Hetetokter som river deg ut av søvnen natt etter natt. Kropp som ikke fungerer som før. Konsentrasjon som svikter.

Angst, nedstemthet, utmattelse. Arbeidshverdager som blir tyngre. Livskvalitet som gradvis forsvinner.

Dette er helseplager. Reelle, dokumenterte og behandlingsbare. Likevel behandles de som et privat anliggende.

Som noe kvinner må håndtere selv, og betale for selv.

Mariann Ulvestad

Leder for Møre og Romsdal SV

Vi har et helsevesen som bygger på et grunnleggende prinsipp: At helsehjelp skal gis etter behov, ikke etter betalingsevne.

Likevel har vi akseptert en ordning der kvinner i overgangsalderen i praksis faller utenfor dette prinsippet. Der behandling finnes, men ikke er tilgjengelig for alle.

Vi liker å tro at Norge er et foregangsland for likestilling. At vi tar kvinners helse på alvor.

Les også: Siv (66): -Som om jeg hadde en varmeovn på innsiden

Men når nesten alle kvinner med behov for hormonbehandling må betale av egen lomme, avsløres en annen virkelighet: Kvinners helse er fortsatt noe som kan skyves nedover på prioriteringslisten.

Det er ikke fordi behovet mangler.

Det er ikke fordi kunnskapen mangler.

Det er fordi viljen har manglet.

23. april skal Stortinget stemme over om hormonbehandling skal på blå resept.

Det er en konkret beslutning, men konsekvensene er langt større enn som så.

Dette handler om rettferdighet. Om hvorvidt vi mener alvor når vi sier at helsehjelp skal være tilgjengelig for alle.

Hadde dette vært en tilsvarende situasjon som rammet menn i samme omfang, ville vi da akseptert at 96 prosent måtte betale behandlingen selv?

HELSEPLAGER: For mange kvinner er overgangsalderen alt annet enn udramatisk, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: nicoletaionescu / Getty Images Foto: nicoletaionescu / Getty Images

Når økonomi avgjør hvem som får behandling og hvem som må klare seg uten, skaper vi et klasseskille i helse.

De som har råd, får hjelp. De som ikke har det, blir stående igjen med plagene og konsekvensene.

Dette er heller ikke bare et spørsmål om den enkeltes livskvalitet, selv om det i seg selv burde være nok.

Det handler også om arbeidsliv, sykefravær og samfunnsøkonomi.

Kvinner i overgangsalderen er en bærebjelke i norsk arbeidsliv. Når de ikke får nødvendig behandling, mister vi kompetanse, kapasitet og erfaring.

Å gi hormonbehandling på blå resept er derfor ikke en kostnad. Det er en investering i helse, i arbeidsliv og i likestilling. Det er også et spørsmål om verdighet.

Verdighet til å få hjelp når kroppen svikter. Verdighet til å slippe å velge mellom egen helse og egen økonomi. Verdighet til å bli tatt på alvor.

Les også: Mangel på østrogen-medisin: – Bråvåknet en natt og forsto at jeg har bommet fullstendig

23. april har Stortinget et valg.

De kan fortsette som før og akseptere at kvinners helse fortsatt er noe den enkelte må betale for selv.

Eller de kan sende et tydelig signal om at denne tiden er forbi.

At kvinners helse ikke lenger er et lavere prioritert område. At overgangsalderen ikke lenger skal bagatelliseres. At tilgang til behandling ikke skal være et spørsmål om lommebok.

Dette burde ikke være en vanskelig beslutning. Kvinners helse er ikke valgfritt.

Og det er på høy tid at politikken gjenspeiler nettopp det.