Når nullvekstmålet bommer på mål

Et område hvor det er ambisjoner om å få rundt 1000 nye boliger og 2500 arbeidsplasser. Et område som skal romme boliger, arbeidsplasser, service, besøkende og byliv. I praksis snakker vi om å utvikle noe som i aktivitet og omfang begynner å ligne en middels norsk kommune. Likevel planlegges det som et lite bilfritt boligprosjekt for folk som bor rett ved busstoppet.

I denne «kommunen» mener Statsforvalteren at det er nok med 320 parkeringsplasser. De som bor her skal få lov til å dele på 200 parkeringsplasser, mens de som jobber her og driver næringsvirksomhet skal få lov til å dele på hele 120 parkeringsplasser.

Det er ikke realistisk.

Vi støtter ambisjonen om et levende, attraktivt og mer miljøvennlig sentrum. Vi støtter også ønsket om bilfri overflate, mer gange, sykkel og kollektiv. Men da må vi samtidig tørre å planlegge for virkeligheten. En ny bydel med om lag 1000 boliger og 2500 arbeidsplasser kan ikke reguleres som om alle brukere bor langs metroaksen og har hverdager uten logistikk- og tidsklemme. Det er ikke slik Kristiansands arbeidsmarked ser ut. Det er heller ikke slik en regionhovedstad fungerer.

Parkeringsnormene som nå foreslås, er så restriktive at de kan gjøre Lagmannsholmen mindre attraktiv både for boligkjøpere og for næringslivet. 0,2 plasser per boenhet og 0,2 per 100 m2 for næring er rett og slett ikke realistisk grunnlag dersom man faktisk ønsker å utvikle Lagmannsholmen.

For næring er problemstillingen spesielt tydelig. La oss ta et konkret eksempel: En kontorbedrift med 300 ansatte vurderer å etablere seg på Lagmannsholmen. 260 av de ansatte kan gå, sykle eller ta kollektivt. Det er bra. Men 40 er avhengige av bil for å få hverdagen til å gå opp, enten fordi de pendler fra andre deler av Agder, leverer barn i barnehage på vei til jobb, kombinerer arbeidsdagen med møter ute i regionen eller har andre logistikkbehov. Ønsker vi da at denne bedriften skal ligge i sentrum, der flertallet faktisk kan reise miljøvennlig? Eller synes vi det er greit at bedriften i stedet velger et område utenfor bykjernen, der parkering er lett tilgjengelig og resultatet kan bli at langt flere kjører bil til jobb?

Dette er ikke et teoretisk spørsmål. Det handler om hvor nye arbeidsplasser havner. Det handler om hvor folk handler lunsj, bruker byens tilbud og skaper liv i gatene. Og det handler om hvorvidt vi lykkes med å bygge et kompakt sentrum, eller i praksis skyver veksten ut til mer bilbaserte lokasjoner.

Det er dette som er det store paradokset i denne saken. En for rigid parkeringspolitikk i sentrum kan føre til mer byspredning, mer utflytting av arbeidsplasser og mer bilbruk totalt, ikke mindre.

Og da står vi plutselig i en situasjon der nullvekstmålet i praksis undergraver et annet viktig mål: å utvikle kompakte byer og unngå byspredning.

Dagens praktisering av nullvekstmålet kolliderer med et helt sentralt mål i regional plan for Kristiansandsregionen. Planen sier tydelig at hoveddelen av veksten i boliger og arbeidsplasser skal komme i prioriterte by-, kommune- og lokalsentre gjennom transformasjon og fortetting. Planen løfter også fram målet om kompakte byer og tettsteder med kvalitet. Med andre ord: Vi skal unngå byspredning. Men dersom parkeringsnormene i sentrum blir så stramme at bedrifter og investeringer velger sentrum bort, da får vi nettopp det motsatte av det planen ønsker.

Åpen

Åpen

Nullvekstmålet må ikke behandles som et mål i seg selv, løsrevet fra hva slags by vi faktisk ønsker å utvikle. En byregion som Kristiansand trenger virkemidler som reduserer unødvendig bilbruk, men som samtidig gjør det attraktivt å legge arbeidsplasser, boliger og aktivitet i sentrum. Hvis vi ikke klarer begge deler, vinner ikke miljøet. Da taper sentrum.

Parkeringsspørsmålet handler ikke om å fylle sentrum med biler. Det handler om å bruke areal riktig, skjerme gateplan for trafikk og samtidig sikre at området faktisk kan utvikles.

Derfor bør diskusjonen om Lagmannsholmen løftes opp et hakk. Dette handler ikke bare om hvor mange parkeringsplasser som er riktig tall i en reguleringsbestemmelse. Det handler om hvorvidt Kristiansand tør å legge til rette for at vekst skal komme i sentrum. Det handler om hvorvidt vi ønsker kompakt byutvikling, eller om vi i praksis gjør sentrum så vanskelig å velge at nye bedrifter og arbeidsplasser havner andre steder.

Vi trenger derfor en mer realistisk og balansert tilnærming: prioriter miljøvennlige reiser, ja, men sørg også for at sentrum fortsatt er et reelt alternativ for boliger, arbeidsplasser og investeringer. Hvis ikke, flytter vi ikke bilen ut av hverdagen. Vi flytter bare byen ut av sentrum.

Heidi Sørvig, Kvadraturen Gårdeierforening AS

Kurt Mosvold, Mosvold & Co

Fredrik Andresen, Skeie Eiendom AS

Arild Skeie, Oksøy Eiendom AS

Nina Gumpen, Gumpen Eiendom AS

Tor Helge Reme, BRG Eiendom AS

Fredrik Hodne, Lillemarkens AS

Tore Nielsen, Ivar Mjåland Eiendom AS

Jørgen Brøvig, Klementin Eiendom AS

Jon Bjørgum, Christiansholm

Svein Olav Birkeland, Thon Eiendom