Når politikk blir taktikk

For tre uker siden la vi i PP, sammen med INP, Kleppe, Konservativt og Senterpartiet, frem et konkret forslag om å utrede svømmebasseng både på øst- og vestsiden av byen. Forslaget ble nedstemt av Høyre, FrP, KrF og Ap – de samme partiene som nå løfter det frem i mediene som en aktuell løsning.

22 dager senere presenteres et tilnærmet identisk forslag. Behovet er uendret. Løsningen er uendret. Det som har endret seg, er hvem som fremmer det.

Handler dette om politikk – eller om hvem som får æren?

Når forslag avvises i bystyret fordi de kommer fra «feil» parti, for deretter å løftes frem i ny drakt kort tid etter, utfordrer det tilliten til de politiske prosessene. Det gir et tydelig inntrykk av et spill der posisjonering veier tyngre enn innhold.

Samtidig er det kjent for Fædrelandsvennen at forslaget allerede har vært behandlet i bystyret, uten at denne konteksten formidles til leserne. Resultatet er en fremstilling som gir enkelte aktører æren – og usynliggjør partiene som faktisk har utformet politikken.

Jeg savner en mer kritisk tilnærming fra Fædrelandsvennen. Når saker omtales uten nødvendig bakgrunn, svekkes grunnlaget for en opplyst offentlig samtale.

Vi i PP har løftet behovet for svømmeanlegg i flere år, også gjennom våre budsjettforslag. Hver gang har det blitt stemt ned. Nå fremmes det på nytt – fortsatt uten at det politiske flertallet følger opp med konkrete bevilgninger.

Det er ikke bare inkonsekvent – det svekker tilliten til politiske prioriteringer.

Vi støtter etablering av svømmeanlegg og ønsker gode løsninger for byen. Samtidig må politikken preges av åpenhet, forutsigbarhet og redelighet. Med et flertall som fulgte opp egne utspill med handling, kunne nye svømmehaller allerede vært en realitet.

Innbyggerne fortjener å vite hva som faktisk foregår, og hvem som står bak forslagene som fremmes.

Tilliten avgjøres ikke av hva som sies – men av hva som faktisk blir gjort