Natos 5-prosentmål bekymrer: – Vil ikke bli brukt fornuftig

Onsdag ettermiddag var det offisielt: Innen ti år skal Nato-landene bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar.

3,5 prosent skal gå til tradisjonelle forsvarsutgifter. 1,5 prosent til å støtte forsvar og sikkerhet, står det i Nato-toppmøtets slutterklæring.

Men ikke alle skal være med. Spania har fått unntak. I et brev til Nato-sjef Mark Rutte, som ble delt av Reuters, ga statsminister Pedro Sánchez tre grunner til at han er imot 5-prosentmålet:

1. Spania kan oppnå forpliktelsene sine til Nato ved å bruke 2 prosent av BNP på forsvar
2. Det er ikke en effektiv bruk av penger
3. Det vil gå ut over velferdsstaten

– Nato vinner og Spania vinner noe som er veldig viktig for vårt samfunn: sikkerhet og velferdsstaten, sa Sanchez etter toppmøtet.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er fornøyd med 5-prosentmålet. Men han understreker at det er viktig at man bruker pengene riktig.

– Prosenten er satt. Men dette er bare viktig hvis vi klarer å oversette dette til militære evner, sa Støre til pressen før Nato-toppmøtet.

Ikke alle er overbevist om at det vil la seg gjøre.

– De enorme summene vil ikke bli brukt fornuftig, sier Nick Witney, seniorforsker ved tankesmia European Council on Foreign Relations, til NRK.

Kjøpe bare for å kjøpe

Witney sier at Ukraina-krigen har vist at europeisk forsvar må endres. Landene må tilpasse seg moderne kriger, der droner, missiler og høyteknologi er avgjørende.

Men landene klarer ikke å både gjøre dette og samtidig bruke opp masse penger, mener Witney:

– Forsvarsdepartement vil ende opp med å kvitte seg med pengene ved å kjøpe de samme gamle tingene fra de samme gamle store forsvarsprodusentene.

Seniorforskeren peker på Storbritannia, som nettopp kunngjorde at de kjøper 12 nye F-35-jagerfly fra USA.

De kan blant annet bære amerikanske atombomber.

Dette er i USAs interesse og gjør Europa mindre selvstendig, mener Witney:

– Det er en utrolig dum ting å gjøre, og en utrolig lite økonomisk ting å gjøre. Men man kvitter seg i hvert fall med pengene til forsvar.

Hardere konkurranse

Witney deler også Spanias statsministers bekymring når det gjelder velferdsstaten og offentlige tjenester, særlig i en tid der mange allerede er misfornøyd:

– Det folk gjør når de er misfornøyd, er å stemme på populister.

Samtidig påpeker han at dette kan vise seg å være et mindre problem for Norge enn for andre land, som ikke er like rike.

Norge deler likevel ett problem med resten av Europa: Man mangler folk.

Investeringer i forsvarssektoren betyr hardere konkurranse om arbeidskraften.

– Tusen flere jobber i forsvarsindustrien, er tusen gode jobber som er godt betalt, sier Jonas Erraia, partner i Menon Economics, til NRK.

– Men da er det også tusen mennesker som ikke kan jobbe i andre næringer.

Han peker på at Norge ikke bare skal satse på forsvar, men også helse og omsorg, grønn omstilling og eksport. Ikke alle har råd til å konkurrere om de beste folkene hvis lønningene presses opp av forsvarssektoren.

Erraia er også enig i at det ikke er helt enkelt å gjøre store omveltninger, når det offentlige skal kjøpe mye, raskt.

– En rask oppskalering av offentlige innkjøp innenfor en hvilken som helst sektor vil være forbundet med større usikkerhet, særlig risikoen for feil eller for lite kompetitive prosesser.

For lite konkurranse kan gjøre innkjøpene dyrere. Og mens investeringer i forsvarsindustrien kan være bra for verdiskaping og innovasjon, risikerer man også høyere inflasjon.

Forbereder seg på «morgendagens kriger»

Det er en risiko for at ting kan gå for fort, innrømmer Morten Øhrn. Han er forskningsleder innen forsvarsøkonomi ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Man må ta inn over seg erfaringene fra Ukraina og teknologiutviklingen. Ukrainerne slår ut russiske fartøy uten egen marine, sier han til NRK.

Samtidig forteller Øhrn at Forsvarets ledelse lenge har vært opptatt av at man må planlegge for fremtiden og «morgendagens kriger».

Og noen ting er det ikke tvil om at man trenger: som vedlikehold og investeringer i reservedeler og ammunisjon.

– Det kan også gi Forsvaret en mulighet til å teste ut nye konsepter og innovere, og gjennom det redusere risikoen for å gjøre feil i forbindelse med de store anskaffelsene som ligger foran oss, sier Øhrn om økningen i pengebruk.

Samtidig er ikke nødvendigvis 5-prosentmålet en så radikal endring for Norge som for enkelte andre land i Europa. Regjeringen vedtok i fjor en ny langtidsplan som gir langt mer penger til Forsvaret.

Mener det handler mer om Trump enn Putin

Øhrn understreker også at å ikke slutte seg til Natos nye mål, kan sende uheldige signaler.

Det mener også Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi)

– Formålet med et sånt toppmøte som dette er å vise samhold, og dermed bidra til avskrekking av Russland, sier Friis til NRK.

– Hvis noen skal ha noen særregler og ikke være med på fellesskapet, så rakner jo den fasaden litt.

Men Nick Witney ved ECFR er også kritisk til hvordan Nato-landene ble enige om 5-prosentmålet.

Han mener at dette handler mindre om å være rustet for et mulig angrep og mer om å tekkes USAs president Donald Trump.

Selv om Russlands president Vladimir Putin bruker mye penger på forsvar, så er Russlands økonomi langt mindre enn økonomiene til europeiske Nato-allierte samlet, også når man justerer for kjøpekraft.

– Det er vanlig å tenke at en angriper trenger mer penger, flere styrker og større forsvarsevner enn forsvareren, sier Witney.

– Så å doble, eller til og med tredoble, forsvarsbudsjettene anser jeg som en latterlig overdrivelse.

Karsten Friis understreker imidlertid at det ikke er tilfeldig at man landet på 3,5 prosent.

– Det er basert på estimatet av det som må til for å nå kapabilitetsmålene, som igjen er basert på vedtatte forsvarsplaner.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: