Onsdag morgon, norsk tid, blei dei auka tollsatsane mot rundt 60 land innført.
Kina er hardast ramma der kinesiske varer som blir importert til USA får 104 prosent toll. Kina har varsla at dei vil svare på tollskjerpinga.
For EU er tollsatsen 20 prosent, og Noreg er den 15 prosent. I tillegg er det allereie innført ein global grunntoll på 10 prosent for all import til USA, og 25 prosent toll på import av bilar.
Dette må du vite om toll
- Hva er toll?
Toll er en avgift staten legger på varer som kommer inn i landet.
Norge krever for eksempel toll på ost som importeres fra utlandet. Det gjør at ost fra utlandet koster mer her hjemme, sammenlignet med ost fra norske produsenter.
Kilde: Regjeringen/Store norske leksikon
- Hvordan fungerer det?
Det er bedriften eller personen som importerer varen som betaler tollen. Det skjer når varen passerer grensen.
Inntektene fra tollen går til landet som har ilagt den.
Siden det da koster mer å selge en vare, kan en bedrift sette opp prisen på produktet for å dekke inn kostnaden av tollen.
Slik kan kostnaden av toll gå ut over forbrukerne.
- Hva er formålet?
Spesielt to argumenter for toll trekkes frem:
- Styrking av et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet
- Inntekter til staten
Toll gjør at utenlandske varer blir dyrere for forbrukere i landet de importeres til. Ved å gjøre disse varene dyrere, kan staten håpe at folk heller vil kjøpe lokale produkter.
Noen mener dermed at toll på importerte varer kan beskytte et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet.
Og siden toll i praksis gir staten ekstra kroner for en vare som sendes over grensen, mener noen at dette vil gi staten mer inntekter.
Donald Trump trekker også frem et tredje argument: nemlig å bruke toll som et forhandlingskort eller pressmiddel.
- Hva har Trump gjort?
Donald Trump har sagt at han er en stor tilhenger av toll.
Den amerikanske presidenten er imot frihandel. Frihandel betyr at varer kan eksporteres uten toll, på tvers av landegrenser.
USA innfører nå en minimumstoll på 10 prosent mot alle land.
På toppen av det vil ulike land få enda mer toll, avhengig av hva de eksporterer og hvor mye de eksporterer til USA.
Regjeringen anslår at alle norske varer som sendes til USA får en toll på 15 prosent.
- Hvilke konsekvenser får dette for Norge?
Folk og bedrifter i Norge vil rammes av USAs nye tollsatser:
Norge eksporterer varer verdt over 60 milliarder kroner til USA årlig. Disse varene blir nå dyrere i USA.
- Norske bedrifter kan dermed miste kunder
- Hvis Norge svarer med toll mot USA, kan utenlandske varer bli dyrere her hjemme
- Høyere priser kan føre til høyere inflasjon
Norske varer som sendes til EU, Kina eller andre land kan også bli rammet. Det skjer fordi USA krever økt toll fra flere land.
Norske bedrifter kan dermed bli nødt til å kutte arbeidsplasser.
Hvis inflasjonen i Norge fortsetter å være høy, vil Norges bank trolig ikke sette ned renta.
President Donald Trump sa tysdag at det også snart skulle komme ei kunngjering om toll på import av legemiddel.
På same tid seier Det kvite hus at dei har starta samtalar med andre handelspartnarar som er omfatta av tollpolitikken.
Børsuro i Asia
Dei nye tollsatsane har ført til store svingingar på børsane over heile verda dei siste dagane.
Statlege, kinesiske selskap har prøvd å støtte opp om aksjemarknaden ved å auke investeringane, medan fleire børsnoterte selskap i Kina har kjøpt tilbake eigne aksjar.
Nedgang på børsane
- Kva er ein børs?
Ein børs er ein marknadsplass der det går føre seg kjøp og sal av verdipapir. Verdipapir representerer ofte pengekrav. Dette kan vere aksjar, obligasjonar og kontraktar. Eigaren av verdipapira har økonomiske rettar knytt desse, som for eksempel pengar i form av utbytte frå bedrifter.
Det finst over 60 store børsar rundt i verda. Noregs børs heiter Oslo Børs.
- Kva betyr det at børsane fell?
Ein kallar det eit børsfall når prisane på aksjar som blir omsette på børs søkk kraftig på same tid. Dette skjer etter politiske endringar, økonomiske nyheiter eller endringar i marknadene. Investorar har mista trua på at selskapet skal tene pengar som følge av endringa.
Aksjar er eigardelar i eit selskap som kan kjøpast og seljast. Ein aksje gir rett på ein del av overskotet i selskapet. Når fleire investorar vil selje enn det er investorar som vil kjøpe aksjar i eit selskap, må seljarar akseptere lågare prisar for å få selt aksjane sine. Da har verdiane på aksjane falle.
- Kvifor fell børsane nå?
Førre veke innførte USAs president Donald Trump toll på import frå ei rekke land.
Bedrifter rundt om i verda er nå usikre på framtida. I ei tid med økonomisk usikkerheit, er det vanskeleg for bedriftene å planlegge store investeringsavgjerder. Mange bedrifter veit ikkje kor det er lurt å eksportere varene sine og gjere investeringar. I tider med økonomisk usikkerheit, ønsker dei fleste å ha pengane sine trygt plassert. Det gjer at mange sel eigarandelane sine i bedriftene, som gjer at børsane fell. Akskjeeigarane har mindre tru på at dei kan tene pengar på å eige aksjar i selskapa, og sel seg derfor ut.
- Kva er ein aksje?
Aksje er ein eigardel i aksjeselskap. Eigarane av aksjane i eit selskap har krav på overskot når dette blir betalt ut i form av utbytte frå selskapet.
Verdiane i eit selskap kan kjøpast og seljast på børsane.
- Kva er hovudindeksen?
Ein indikator på korleis aksjemarknaden går i eit land. Ved Oslo Børs er indeksen sett saman av dei mest omsette aksjane på børsen
Onsdag er det ny nedgang på dei asiatiske børsane etter innføringa.
Hovudindeksen Hang Seng i Hongkong var ned 3,1 prosent kort tid etter opning, medan Shanghai hadde eit fall på 1,1 prosent.
I Tokyo gjekk hovudindeksen Nikkei 225 ned 3,1 prosent etter opning.
Rundt klokka 06.15 såg situasjonen slik ut:
- Nikkei-indeksen i Tokyo hadde ein nedgang på 3,22 prosent.
- Hang Seng-indeksen i Hongkong hadde ein nedgang på 1,55 prosent.
- Shanghai-børsen hadde ein oppgang på 0,24 prosent.
Publisert 09.04.2025, kl. 06.13 Oppdatert 09.04.2025, kl. 06.26