Nedslående beskjed på krisemøte i UD: Norge blir trolig rammet av EUs handelsmur

Regjeringen jobber nå på helspreng for å unngå en handelsmur mellom Norge og EU. Internt er vurderingen at det sannsynligvis ikke går.

Frode Alfheim i LO-forbundet styrke her fotografert ut av fredagens krisemøte. – Vi må ta høyde for at dette kan gå bra, sier til han til Aftenposten. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

Norges forhold til EU står overfor en av sine største prøvelser siden EØS-avtalen ble innført 1. januar 1994.

Norske metallprodukter kan bli ilagt toll. Det kan sette over 2000 arbeidsplasser i norsk metallindustri i fare.

Saken er også prinsipielt viktig. Norge kan miste tilgang til EUs indre marked på et svært sentralt område.

Situasjonen er så alvorlig at regjeringen samlet flere av landets viktigste industribedrifter og partene i arbeidslivet til krisemøte fredag 19. september.

På krisemøtet, som fant sted hos Utenriksdepartementet i Victoria terrasse, skal regjeringen ha formidlet et dramatisk budskap: Om bare noen få uker kan Norge havne på utsiden av EUs tollmur for jernlegeringer.

Storpolitisk bakteppe

Bakteppet er storpolitisk: EU-kommisjonen ser på stål og jernlegeringer som en strategisk viktig vare: Det er ifølge kommisjonen avgjørende å ha en egen europeisk stålindustri.

«EU ble bygd på stål», heter det i EU-kommisjonens handlingsplan for stål og metall.

Stål er avgjørende både i det grønne skiftet og for europeisk opprustning. Derfor har EU siden desember i fjor forsøkt å beskytte seg mot billig stål laget andre steder i verden.

Frykten er at billig stål skal oversvømme det europeiske markedet og konkurrere ut europeisk stålindustri.

Særlig industrien i Slovakia og Polen er i ferd med å bli knust.

Det skjer fordi det er overkapasitet i verdens stålproduksjon etter at USA under Donald Trump innførte høye tollmurer.

Handelsknipen handler om såkalte ferrolegeringer, altså jern blandet med metaller og halvmetaller som silisium og mangan. Disse legeringene brukes i produksjonen av stål.

Hele 47 prosent av alle ferrolegeringer som importeres til EU, lages i Norge og Island.

Fikk personlig beskjed fra von der Leyen

Dramaet har pågått i flere måneder allerede. NRK meldte tidligere i sommer at EU også vil innføre toll på import av metallprodukter – også norske.

EU foreslo først en midlertidig tollmur i 200 dager fra 19. august. EØS-landene var ikke unntatt i forslaget.

Den midlertidige tollen ble stanset, blant annet fordi Tyskland og Frankrike stemte imot.

Det ble ikke et klart flertall for eller mot forslaget, fordi et stort antall medlemsland stemte blankt.

Etter EUs regelverk ble det da opp til EU-kommisjonens ledelse å avgjøre saken.

Kommisjonens president Ursula von der Leyen sørget da personlig for å stanse tiltaket – og ringte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) for å formidle gladnyheten, får Aftenposten opplyst.

Men krisen er på ingen måte avblåst.

UD tror Norge går på tap

Vurderingen i UD er nå at det mest sannsynlige utfallet er at Norge havner utenfor tollmuren, ifølge Aftenpostens kilder.

Til tross for at EU-topper i ulike sammenhenger har signalisert velvilje, har det for Norges del stoppet opp hos EUs handelskommissær Maroš Šefčovič.

Han står beinhardt på at EUs beskyttelsestiltak må følge regelverket til Verdens handleorganisasjon (WTO). Og at det dette regelverket ikke åpner for et unntak for Norge, som ikke er en del av EUs felles handelspolitikk.

Endelig beslutning i saken tas i november. Da kan det bli innført mer varige beskyttelsestiltak.

Frustrasjon over Norge

De neste dagene og ukene vil regjeringen sette alt inn på å unngå at Norge rammes av beskyttelsestiltak fra EU. Den norske posisjonen er at EØS-avtalen ikke gir rom for at Norge rammes.

Men det blir ikke lett.

Aftenposten er kjent med at Norge i de krevende samtalene om beskyttelsesmuren er møtt med anklager om «cherrypicking».

Det vil si at Norge plukker EU-regelverk etter eget forgodtfinnende, selv om EØS-avtalen pålegger oss å ta inn alt relevant regelverk. Det har over tid bygget seg opp en viss frustrasjon knyttet til dette i Brussel.

Fra EUs side er det også vist at til at energikostnadene er lavere i Norge, får Aftenposten opplyst.

Regjeringen har på ingen måte gitt opp, blir det understreket overfor Aftenposten.

Norge argumenterer både teknisk og politisk. Blant annet vises det til at EU ikke har regnet inn at Norges og IslandsIslandsEØS-avtalen omfatter Norge, Island og Liechtenstein transportkostnader.

Norge avviser også at vår produksjon truer de europeiske produsentene.

Et viktig poeng for Norge er også at den norske industrien er integrert med den europeiske og følger samme regelverk med hensyn til subsidier, konkurranse og en rekke andre områder.

Regjeringen skal også ha også ha vist til at beskyttelsestiltak på jernlegeringer vil være en gavepakke til EU-kritiske Fremskrittspartiet i stor vekst.

Dette argumentet ble fremmet før valget, og er nå lagt bort.

Advarer mot todeling

– Det vil få store konsekvenser for industrien, advarer Harald Solberg.

Han er direktør for NHO-foreningen Norsk Industri.

Det bør vurderes nærmere om Norge kan slutte seg til EUs felles handelspolitikk, mener han.

– Dersom EØS-avtalen ikke sikrer oss en så god tilgang til EUs indre marked som vi har trodd, mener jeg vi må vurdere hvordan vi kan knytte oss handelspolitisk tettere på EU.

Frode Alfheim i LO-forbundet Styrke deler vurderingen av alvoret i situasjonen. Han omtaler de mulige konsekvensene som «fryktelige». Han uttrykker seg likevel optimistisk:

– Vi må ta høyde for at dette kan gå bra, sier til han til Aftenposten.

Han argumenterer med at EU og Norge er gjensidige avhengig av hverandre, og at EU har alt å tjene på å sørge for at Norge fortsatt har en prosessindustri.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er på samme linje:

– Vårt budskap, som EU godt kjenner, er klart: Norge bør ikke omfattes av slike beskyttelsestiltak. Vi er en integrert del av det indre marked gjennom EØS, og norske produkter bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i Europa. Dette er samarbeid som tjener både Norge og EU, sier han.

EU-kommisjonen har avslått å kommentere saken.