Negativ omtale av Sørlandet sykehus

Styreleder og ledelsen ved Sørlandet sykehus får mye negativ omtale etter en ny tilsynsrapport fra Statens helsetilsyn. Rapporten omhandler kritikkverdige forhold knyttet til gastrokirurgisk virksomhet ved sykehuset i Arendal. Flere leserinnlegg gir uttrykk for at ansvaret ligger hos administrerende direktør og at nå må direktøren ta sin hatt og gå.

Det er svært alvorlig når tilsynsrapporter peker på lovbrudd, kritiske feil og mangler ved pasienttilbudet som har rammet enkeltpasienter. Det gir et klart signal om at det er nødvendig å foreta, og ikke minst følge opp endringer for å sikre stabil og forsvarlig drift.

Det er ikke vanskelig å forstå at kritiske tilsynsrapporter er svært negativt for sykehusets omdømme.

Jeg har i tidligere leserinnlegg forsøkt å være en motstemme og prøvd å balansere kritiske røster som mener sykehusledelsen ikke gjør nok for å reetablere traume- og akuttkirurgisk tilbud ved sykehuset i Flekkefjord. Fra flere hold vises det stadig til Stortingsvedtak om at sykehuset skal ha tilbud innen akutt- og traumekirurgi, som om det nærmest skulle være «plankekjøring» å få til. Det synes noen ganger å være enkelt for politikere å fatte vedtak, som av ulike årsaker, vanskelig lar seg gjennomføre i praksis.

I Agderposten kan en lese at hovedtillitsvalgt for legene i Arendal peker på at «rotårsaken» har å gjøre med at kirurgisk pasientvolum og repertoar ble redusert etter at sykehusets styre (2013) vedtok at tarmkreftpasienter skulle opereres i Kristiansand. Det førte også til at sykehuset i Arendal mistet spesialistutdanningen i 2016. Dermed kunne en ikke utdanne egne spesialister. Det fører, naturlig nok, til at det er mindre interesse blant overleger til å jobbe ved en avdeling hvor det er vanskelig å opprettholde breddekompetansen.

I leserinnlegg (Agderposten og FVN) har seksjonsoverlege Martin Bøhler redegjort for den gastrokirurgiske virksomheten i Arendal, forhold knyttet til komplikasjoner og bruk av vikarer, samt tiltak for å ivareta pasientsikkerheten. Som følge av problemer med å rekruttere har sykehuset vært tvunget til å benytte vikarer, vikarer fra universitetssykehus. Risikoen for komplikasjoner og reoperasjoner har vist seg å være høyere dersom vikar har utført første operasjon, sammenlignet med fast ansatte.

Seksjonsoverlegen og hovedtillitsvalgt i Arendal peker på viktigheten av et nært samarbeid mellom avdelingene i Arendal og Kristiansand for å redusere sårbarhet, og for å kunne opprettholde et forsvarlig og godt gastrokirurgisk tilbud i Arendal. Håper dette lykkes.

Det som kommer frem i tilsynsrapporten, fra seksjonsoverlegen og hovedtillitsvalgte er kanskje et tankekors for de som fortsatt synes å mene at det er fullt mulig og forsvarlig å reetablere traume- og akuttkirurgisk tilbud i Flekkefjord, basert på vikarer.

Ledelse av sykehus er svært krevende, blant annet i forhold rekruttering, oppgavefordeling, aktivitet, pasientsikkerhet og logistikk, samt økonomi. Det kan synes som om at flere kritiske røster mener at bare administrerende direktør erstattes med ny direktør, vil rekruttering og andre utfordringer bli borte, kanskje også kritiske tilsynsrapporter. Jeg er usikker på det er så enkelt..

Mitt klare inntrykk er at personalet ved alle tre sykehuslokasjoner gir oss et stort volum, trygge og gode helsetjenester innen mange fagområder. For meg er det viktig at en ikke glemmer den viktige innsatsen ansatte gjør når media fylles med negativ omtale av sykehuset.

Helge Abrahamsen Lyngdal